72 / 76
72
•
YRKE
FEBRUAR 2016
Wenche Nilsen følger studiet Psykisk helse og
Rusomsorg
Una Thijssen Amundsen er fagleder på Helsefag
på Fagskolen
kan etterpå gå opp til Installatør
prøven. Vi gir også fullt grunnlag for
sertifisering, f eks hos Microsoft, og
hvis folk kommer inn her på realkom
petanse, legger vi opp til at de får ta
fagprøven når de er ferdige her.
For å ta studiet som vi har samling for
nå, datateknikk, må du ha fagbrev som
dataelektroniker eller Driftsfag, eller
du kan ha 5 år i relevant yrkespraksis
og få en realkompetansevurdering.
De som tar dette studiet vil oftest
rykke opp et hakk i bedriften, dette er
en mellomlederutdanning. De får ofte
en eller annen variant av driftsansvar.
Studiet avsluttes med et Hoved
prosjekt, og de som kommer så langt,
stryker ikke. Men vi har noe frafall
underveis og noen velger å ta ett år om
igjen. I prinsippet kan du holde på i det
uendelige for å bli ferdig, det er ingen
formell grense for hvor lenge du kan
holde på med et studium.
Den praktiske delen av opplæringa
skjer bl a i et serverrom, der man skal
sette opp utstyr. Her kan vi lærere også
legge inn feil og problemer som må
løses gjennom feilsøking, akkurat som
i virkeligheten. På samlingene prøver
vi å få lagt inn mest mulig av denne
type praktisk jobbing, så tar vi teorien
i periodene mellom samlingene. Men
også teorien er ganske praktisk retta.
Dette er et avsluttende studium, ikke
en del av en stige.
DATASIKRING
Yrke får møte seks studenter som er
inne til samling i studietilbudet Data
sikring. Alle er i 100% jobb ved siden av
studiet. At det er mulig, holder de fram
som en av de viktigste årsakene til at de
tar studiet.
Oppgaven denne dagen har vært å sette
opp, altså programmere, en info-skjerm
lik den man f eks ser i kjøpesentre.
Programmet kjøres gjennom en «mini
datamaskin» på størrelse med en
sigarettpakke.
Niklas Mylland forteller at han fra før
har fagbrev som telemontør, men er
interessert i å få en utdanning som gjør
ham litt mer fleksibel i forhold til type
jobb.
- Jeg har tenkt på dette lenge. Denne
utdanningen er mer direkte retta må
data enn fagbrevet mitt, og IT-sikker
het blir bare viktigere og viktigere.
Olga Johansen er telemontør og vil ha
utvidet sin kompetanse for å komme
over på en jobb på kontor i stedet for
utendørs. – Jeg vil gjerne bli «sjef» og
tjene litt mer, sier Olga med et humor
istisk glimt i øyet, men med alvor i
stemmen.
Carina Grettem har fagbrev i IKT-servicefag. Hun vil først og fremst ha
utvidet sin kompetanse. – jeg vil ha
flere muligheter og jobbe mer innen
drift og sikkerhet. Jeg bestemte meg for
dette allerede mens jeg var lærling og
startet opp med en gang jeg hadde fag
brevet. Nå er jeg i full jobb i Harstad
ved siden av studiet.
Raymond Widjen er serviceelektron
iker, men er lei av å jobbe på knærne.
Han jobber i praksis som telemontør.
Nå vil han lære mer om data og sikker
het og kanskje jobbe fra en kontorstol.
Ove Ivesen vil ha faglig påfyll og ut
vikling. –Jeg vil kunne bestemme mer
over min egen framtid. Jeg ble inspirert
til å ta dette studiet av min bror, som
har tatt det tidligere. Jeg har jobba som
Radio/TV/telemontør i 20 år.
Bjørnar Johansen er fra Berlevåg og
jobber i Norges Cyberforsvar. Han kan
ikke si noe særlig mer om hva han job
ber med, men stasjonen han jobber på
blir lagt ned, og dermed må han inn og
konkurrere om videre jobb. – Denne ut
danningen passer rett inn i mitt arbeid,
forteller han
De seks studentene er etter fire mnd
som studenter svært fornøyde med
fagskolen, med selve opplegget og med
lærerne, som får ekstra ros.