Table of Contents Table of Contents
Previous Page  73 / 76 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 73 / 76 Next Page
Page Background

YRKE

FEBRUAR 2016 •

73

HVORDAN REDUSERE FRAFALLET?

ELEVER MED LESE- OG SKRIVEVANSKER

Med reform -94 ble det en rettighet

for alle 16 – 19 åringer

å gå på videre­

gående skole. For elever med store faglige

utfordringer skulle undervisningen legges

til rette for den enkelte. Til tross for at

videregående skole har et overordnet mål

om at flest mulig elever skal gjennomføre

skolen på normaltid, er det på landsbasis

ca. 30 % av elevene som ikke fullfører.

Frafallet er størst ved yrkesfaglig utdan-

ning. Det er mange årsaker til dette. I

denne artikkelen skal vi ha fokus på om

det er realistisk å redusere frafallet i

skolen for elever som hovedsakelig sliter

med lesing og skriving.

En Fafo-rapport fra 2010

viser til

undersøkelser som bekrefter at elevenes

grunnleggende ferdigheter i lesing,

skriving og regning fra grunnskolen er

helt avgjørende for at de ikke faller fra

senere i skoleløpet. Dette virker jo svært

opplagt siden disse ferdighetene utgjør

grunnleggende verktøy i de aller fleste

fag. Manglende mestring fører ofte til

liten motivasjon. Og når motivasjonen

forsvinner, blir det viktig for den enkelte

å kompensere for skolevansker, og en

«enkel» måte å gjøre det på, er å droppe

helt ut av skolen.

Det er et problem i denne sammenheng at

det ikke eksisterer nasjonale retningslinjer

for å fange opp de som strever og hvor-

for de strever. Pr. i dag er det opp til den

enkelte kommune og skole å bestemme

tiltak som skal settes i verk. Dessverre er

også dette, som ellers i samfunnet, svært

personavhengig.

Hva kan gjøres for å motvirke frafal-

let i skolen for denne elevgruppen?

For det første er det viktig med et inklu-

derende læringsmiljø, men dette alene er

ikke tilstrekkelig. Elevene må føle seg sett

og verdsatt. De som sliter med lese- og

skrivevansker, må alltid legge inn ekstra

innsats for å kunne følge med i undervis-

ningen.

Rådgiverapparatet ved den enkelte skole

må ha god kunnskap om de tiltak som bør

settes inn. Noen viktige stikkord her er

opplæring i studieteknikk og strategier og

stimulering til bruk av digitale læremidler

i undervisningen.

I det følgende vil vi i stor grad bygge på

våre erfaringer fra Fagskolen Innlandet.

Allerede for 15 år siden satte fagskolen

i gang med kartlegging av studentenes

lese- og skriveferdigheter. Dette gav

fort resultater. Færre sluttet underveis i

studiet.

Ved oppstart i første skoleår tilbyr vi en

frivillig screeningstest. 70 % av studentene

tar imot dette tilbudet. Deretter følger en

samtale mellom student, PP-rådgiver og

rådgiver. Gode tilbakemeldinger bekrefter

at dette er svært viktig.

Dessuten tilbyr vi studentene hver høst

ulike kurs:

1. Kurs i studiestrategier, dvs. for å lære

hvordan den enkelte kan finne sin egen

måte å lære på – ikke bare få noen gode

råd i studieteknikk.

2. Forberedende kurs i matematikk

3. Opplæring i bruk av digitale læremidler

som er tilpasset den enkeltes behov.

Ca, 10 % av studentene på Fagskolen har

ulik grad av lese- og skrivevansker. De aller

fleste fullfører uten at det blir satt inn store

ressurser. Tall fra Sandefjord videregående

skole viser at rask oppfølging med riktige

tiltak har redusert frafallet fra skolen til

2,9 %. Dette er tall som harmonerer med

våre erfaringer på Fagskolen.

Vi mennesker lærer på ulike måter.

Mange som sliter med lesing og skriv-

ing, har stor nytte av retteprogram

med stemmer på norsk og engelsk. De

profiterer på å lytte til det de skal lære.

Det eksisterer flere typer slike digitale

læremidler. Bruken av dem er usedvanlig

nyttig. Tekster, egne eller fra lærebok,

skannes inn på PC og de blir lest opp.

Lærere må også være klar over betyd­

ningen av visualisering og konkretisering.

Bruk av Power Point, videosnutter og tavle

er spesielt viktig for de som sliter med

lesing og skriving. Det må også arbeides

systematisk med begrepsforståelse i alle

fag. Mange sliter f.eks. med matematikk

da de ikke skjønner begrepene som

brukes. De blir nemlig knagger vi henger

vår kunnskap på.

Bruk av tankekart kan for en dyslektiker

gjøre den store forskjellen mht. å lykkes.

Her systematiseres kunnskapen ved å

samle et tema, et kapittel eller f. eks.

planlegging av et prosjekt på ett ark.

Dette er til stor hjelp, spesielt for de med

lese- og skriveproblemer.

Vi påstår at frafallet i skolen for denne

elevgruppen vil bli vesentlig redusert

dersom disse og andre relevante tiltak

settes i verk.

Eva Margareta Engenes, PP-rådgiver

Thor Åge Bergan

Fagskolen Innlandet

TEMA: FAGSKOLE