7 / 100
Bruk klasseromsdialogen
Åpne spørsmål gir bedre læring
■
■
av
steinar
sund
Klasseromssamtaler er en metode med et stort læringspotensial.
Derfor er det viktig at læreren er bevisst på bruken av spørsmål i
klasserommet og fortrinnsvis bruker åpne spørsmål.
Dette er en av konklusjonene i Emilie
Andersson-Bakkens ferske doktorav-
handling. Hun har i sin doktorgrads-
undersøkelse spesielt sett på læreres
bruk av spørsmål i klasseromsunder-
visningen på ungdomstrinnet i norsk
og naturfag, og har kommet til sine
konklusjoner ved å observere video
av helklassesamtaler ved hjelp av et
forhåndsutviklet kodeskjema. I stedet
for å samle inn data selv har hun fått
tilgang til et omfattende datamateriale
hentet fra PISA+-prosjektet i disse
to fagene. På den måten har hun fått
tilgang til et mye større og bredere
omfang av data enn hun hadde greid
å samle inn på egen hånd. Arbeidet er
utført innenfor doktorgradsprogram-
met ved Institutt for lærerutdanning
og skoleforskning, Universitetet i Oslo.
Inviterer til diskusjoner
Åpne spørsmål er spørsmål som kan
besvares på flere måter, mens lukkede
spørsmål krever et spesifikt svar. Med
åpne spørsmål er det mulig å legge
opp til diskusjoner og drøftelser mel-
lom læreren og elevene, samtaler som
kan ha mange positive pedagogiske
effekter. Andersson-Bakken viser til
at forskningen har ansett åpne spørs-
mål som noe overveiende positivt, i
motsetning til lukkede spørsmål. Av
den grunn har hun sett det som viktig
ikke bare å se på formen, om spørs-
målene formelt sett er å betrakte som
åpne, men også hvilken funksjon de
har hatt i klasseromssamtalen, om de
også har fungert som åpne spørsmål i
klasserommet og virkelig har invitert
til diskusjoner og gode samtaler.
Resultatet av undersøkelsen viser at
lærene er flinke til å stille åpne spørs-
mål, men hun fant også i noen tilfeller
at åpne spørsmål sett i kontekst, ikke
alltid er åpne; et spørsmål kan være
åpent i formen, men likevel ikke fun-
gere slik at det åpner for diskusjon.
Et eksempel på et åpent spørsmål
kan være: Hvorfor tror dere at hun jenta
i boka ikke ville fortelle han om festen?
Et lukket spørsmål er spørsmål som
krever et bestemt svar, for eksempel:
Hva er den kjemiske formelen for vann?
Åpne spørsmål som ikke åpner
Den følgende dialogen er et eksempel
på at spørsmål som er åpne i formen
egentlig ikke fungerer som et åpent
spørsmål:
Lærer:
Er dette en sånn typisk
jente som skal ut med venninner på
fredagskvelden eller?
Elev:
Nei
Lærer:
Dere er aldri misfornøyd
med det dere ser i klesskapet, alt ser
like pent ut hele tiden, sminken er like
pen hele tiden og … er det ikke nøye
med hvordan man ser ut når man går
ut da?
Elev:
Nei
Lærer:
Det er ikke nøye?
Noen av elevene mumler og lurer på
hva læreren spurte om.
Lærer:
Litt nøye er det, er det ikke
det?
Som dette utdraget viser, så stiller
læreren først et åpent spørsmål, men
spørsmålet er kun åpent i formen, det
fungerer ikke som et åpent spørsmål i
den konteksten det er stilt da læreren
i dette tilfellet ikke aksepterer alle
svar, men vil ha et spesifikt svar. Dette
vises tydelig i lærerens siste spørsmål
som blir stilt nærmest som et retorisk
spørsmål.
Videre viser resultatene at ganske
mange av disse åpne spørsmålene
blir brukt til klasseledelse og ikke har
noen direkte faglig funksjon i under-
visningen. Det gjelder for eksempel
spørsmål av typen: «Har alle tatt fram
bøkene sine?»
Krever bevisst bruk
Likevel ser hun at undervisningsmeto-
den er ganske hyppig benyttet.
– Cirka 50 prosent av tiden i de
timene som jeg har valgt ut, går med
til helklasseundervisning, fastslår hun.
Hun mener det er viktig for lærere å re-
flektere rundt sin egen praksis på dette
Ifølge universitetslektor Emilia Andersson
Bakken er norske lærere flinke til å stille
åpne spørsmål, men noen spørsmål er bare
tilsynelatende åpne. I virkeligheten inviterer
de ikke til diskusjon og samtaler.
Foto: UiO
7
Bedre Skole nr. 1
■
2015