Tilpasset opplæring gjennom
skolens profesjonsfellesskap
■
■
av
eirik
s
.
jenssen og
knut
roald
Tilpasset opplæring er et politisk begrep som må avklares og omsettes til praksis.
Det krever at skoleledere og lærere ved den enkelte skole omformer prinsippet til
pedagogiske handlinger som bidrar til å øke elevenes læringsutbytte, samtidig som
man arbeider for inkludering og sosial utjevning. Denne utfordringen kan diskuteres
med utgangspunkt i didaktiske begreper, spenninger og skolen som organisasjon.
Nasjonale styringsdokumenter vektlegger at til-
passet opplæring skal være et gjennomgående
prinsipp i skolen, men dokumentene legger få
konkrete føringer for hvordan dette skal prakti-
seres (St.meld. nr. 30 (2003–2004), St.meld. nr.
16 (2006–2007), Meld. St. 20 (2012–2013)). Det
kan forstås som et politisk signal om at skolene må
håndtere tilpasset opplæring med utgangspunkt i
den lokale konteksten, samtidig som det gir rom
for å vektlegge ulike sider ved og syn på opplærin-
gen ( Jenssen & Lillejord 2009). Dette krever et
aktivt analyse- og utviklingsarbeid ved den enkelte
skole. Hvordan forstår vi prinsippet om tilpasset
opplæring ved vår skole? Hvordan kan vi best
realisere prinsippet gjennom vår undervisning?
Og hva innebærer dette av kontinuerlig videre-
utvikling i vår måte å organisere og gjennomføre
læringsaktiviteter på?
Bare gjennom kollegiale drøftinger av mål og
verdier, der formålet er å finne frem til gode løs-
ninger som hele personalet kan stille seg bak, kan
en utvikle en kollektiv kultur. Tilpasset opplæring
kan derfor forstås som kontinuerlig og systematisk
skoleutvikling, hvor alle innsatser sees i lys av en
kollektiv forståelse av hva som fører til økt læring,
og hva den skal være rettet mot.
Tilpasset opplæring kan ikke begrenses til
å gjelde undervisning etter bestemte metoder
eller individuelle tilpasninger i enkelte fag. Det
må i tillegg legges vekt på hvordan skolen som
organisasjon møter og håndterer forventnin-
gene om tilpasset opplæring. Dette innebærer
å se koblingen mellom organisasjonsteoretiske
perspektiver og didaktikk, og reiser spørsmål om
hvordan profesjonsgruppa ved den enkelte skole
metareflekterer over sine pedagogiske handlinger
( Jenssen & Roald 2014).
Didaktiske kategorier
Alle sider ved undervisningen er sentrale faktorer
for å utvikle en god tilpasset opplæring. Det kan
være en fruktbar innfallsvinkel å ta utgangspunkt i
didaktiske kategorier når kollegiet ved den enkelte
skole arbeider med å videreutvikle læringsutbytte,
inkludering og sosial utjevning. Tilpasset opplæring
utvikles i et dynamisk spenningsfelt mellom den en-
kelte elevs forutsetninger, innholdet i opplæringen
og skolen som organisasjon, slik figur 1 illustrerer.
TEMA
TILPASSET OPPLÆRING
Bedre Skole nr. 1
■
2015
10