Når intensjon møter virkelighet
– læreres erfaring med å tilpasse opplæringen
■
■
av hilde
larsen damsgaard og
cecilie
isaksen
eftedal
I en serie med intervjuer uttrykker lærere at begrepet tilpasset opplæring er et
vagt og lite konkret begrep. De oppfatter det som et viktig prinsipp, men samtidig
krevende å få til i skolehverdagen. Lærerne mener likevel at god klasseledelse og
det å utnytte mulighetene som ligger i systematisk vurderingsarbeid, kan gjøre
tilpasset opplæring mulig, også innenfor begrensede rammer.
Det forskes mye på skolen. Vi har kunnskap om
norsk skole sammenlignet med skoler i andre land.
Vi kan følge med på utviklingen når det gjelder
skolefaglige resultater og konsekvensene av nye
reformer. Gjennom omfattende metastudier vet
vi hva som har størst effekt med tanke på elev-
enes læring (Bakken & Elstad, 2012; Grønmo et
al., 2012; Hattie, 2009, 2013; Kjærnsli & Olsen,
2013). Vi vet også noe om skolen som arbeidsplass
(Damsgaard, 2013; Skaalvik & Skaalvik, 2012,
2014; Vibe, Aamodt, & Carlsten, 2009). Men
kanskje vet vi likevel ikke nok om hva lærere selv
mener om sentrale skolespørsmål, hva de erfarer
i skolehverdagen og hvordan skolens utfordringer
og muligheter ser ut for dem som har sitt daglige
virke der (Hargreaves, 1996).
Når tilpasset opplæring er på dagsorden, er det
derfor viktig å involvere lærere. Det er de som i
praksis må realisere velferdsstatens ambisiøse
skolepolitikk. Studien
Tilpasset opplæring i praksis
,
som denne artikkelen bygger på, tar nettopp ut-
gangspunkt i læreres synspunkter og erfaringer. I
denne studien, som heretter vil bli omtalt som vår
studie, er 23 lærere i grunnskolen og videregående
skole intervjuet (Damsgaard & Eftedal, 2014a,
2014b). Gjennom intervjuene tegnes et bilde av
tilpasset opplæring som et viktig, men krevende
prinsipp å ivareta i skolehverdagen. At det er
kre-
vende
betyr imidlertid ikke at det er
umulig
å få
det til. Lærerne i vår studie ser mange muligheter
for tilpasset opplæring også innenfor begrensede
rammer. Arbeidet med å tilpasse opplæringen er
følgelig sammensatt.
I denne artikkelen rettes søkelyset mot denne
kompleksiteten. Artikkelen belyser lærernes
forståelse av tilpasset opplæring, utfordringer
knyttet til å realisere kravet i praksis og noen
muligheter til å tilpasse opplæringen til tross for
de utfordringene arbeidet byr på. Når det gjelder
flere konkrete metodiske tilnærminger, viser vi til
artikkelen
Hvordan g jør vi det? Tilpasset opplæring
i praksis
i dette nummeret av Bedre Skole.
Ulike tolkninger av tilpasset opplæring
Halvor Bjørnsrud og Sven Nilsen omtaler tilpasset
opplæring som et
formål
som beskrives i opplæ-
ringsloven, som et overordnet og gjennomgående
prinsipp
som er vektlagt i ulike læreplaner og
TEMA
TILPASSET OPPLÆRING
Bedre Skole nr. 1
■
2015
16