gjelder all undervisning, og som et
virkemiddel
som omhandler måter å organisere og gjennomfø-
re opplæringen på (Bjørnsrud & Nilsen, 2008). En
slik forståelse fremkommer også i vår studie. Læ-
rerne ser tilpasset opplæring i nær sammenheng
med at skolen skal inkludere alle, de oppfatter
begrepet som et styrende prinsipp, og også som
et virkemiddel med tanke på konstruktive lærings-
prosesser. Tilpasset opplæring knyttes hos flere
til enhetsskolens grunnlag. En lærer sier: «Det
handler om verdisynet, der alle er like mye verdt.
Det betyr at vi må ta utgangspunkt i individene,
og at de skal lære ut fra der de er.» En slik for-
ståelse kobles til det som over tid har preget den
norske velferdsstaten. En lærer uttrykker det slik:
Jeg tror det [tilpasset opplæring] stikker dypt.
Kanskje helt tilbake til etter andre verdenskrig,
Gerhardsen og oppbyggingen av Norge. Det er
en utjevnings- og rettferdighetstanke som ligger
i politikken. Det er rotfestet at barna til «hver-
mannsen» skal gå sammen med direktørbarna.
For at skolen reelt skal inkludere alle elever, er
det, slik flere av lærerne ser det, nødvendig at
det legges til rette for ulike måter å lære på. En
av lærerne uttrykker det andre også konkluderer
med: «Elever er forskjellige og lærer på forskjel-
lige måter. Det må man ta hensyn til.»
I tillegg til at tilpasset opplæring kan knyttes til
inkludering, sosial utjevning og likeverd, mener
flere av lærerne at det å tilpasse opplæringen må
ses i sammenheng med elevenes grunnleggende
behov for å mestre. En lærer uttrykker det slik:
Alle elever skal komme inn i læringsrommet
sitt og bli presentert lærestoff sånn at de kan
mestre. De skal gå ut og føle at de har lært noe.
Det er det det må handle om. Elevene må få
styrket den typen selvfølelse, den følelsen av at
de har noe her å gjøre.
Med et slikt utgangspunkt blir tilpasset opplæring
forstått som en selvfølge og som noe som er avgjø-
rende for elevenes opplevelse av både mening og
tilhørighet. Samtidig er tilpasningen avgjørende
for læring. Tilpasset opplæring knyttes følgelig
ikke bare til elevenes rett til å være en del av en
skole for alle, men til å lære ut fra egne forutset-
ninger (Berg & Nes, 2007). Det handler som en
av lærerne uttrykker det, om å «få eleven til å bli
det beste eleven kan bli». Videre sier hun: «Det
er overskriften min i hverdagen, og så er det hva
jeg kan gjøre som lærer for å få den utviklingen.»
At tilpasset opplæring er hjemlet i opplærings-
loven og er å forstå som en forpliktelse for lærere,
kommer også frem hos informantene. Noen un-
derstreker at man som lærer ikke kan velge å la
være å tilpasse opplæringen. Oppsummert kan
man derfor si at lærerne beskriver tilpasset opp-
læring som et prinsipp som er både viktig og for-
pliktende. Samtidig er det utfordrende å realisere
kravet i praksis.
Alle foto: © fotolia.com
Bedre Skole nr. 1
■
2015
17