Bedre skole nr. 1-2015

Hvordan gjør vi det?

Tilpasset opplæring i praksis

■

av hilde

larsen damsgaard og

cecilie

isaksen

eftedal

Lærere får stadig beskjed om å tilpasse bedre, uten noen presis beskrivelse av

hvordan dette kan gjøres. Ved å ta utgangspunkt i læreres egne erfaringer kan

man finne mange muligheter for å tilpasse opplæringen. Eksemplene omhandler

prosessorientert arbeid, bruk av IKT og nye varianter av tradisjonelle prøveformer.

Tilpasset opplæring er et gjennomgående prinsipp

i hele grunnopplæringen. Prinsippet er nedfelt

i opplæringsloven paragraf 1-3, der det fremgår

at «opplæringa skal tilpassast evnene og føre-

setnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og

lærekandidaten» (opplæringslova, 1998). Lærere

er med andre ord forpliktet til å tilpasse opplæ-

ringen. Samtidig foreligger det ingen føringer for

hvordan

undervisningen skal tilpasses.

I studien

Tilpasset opplæring i praksis

, som

denne artikkelen bygger på, er 23 lærere i grunn-

og videregående skole intervjuet om sitt arbeid

med tilpasset opplæring i skolehverdagen. Flere

av lærerne stiller nettopp spørsmål om hvordan

de skal klare å tilpasse opplæringen i praksis. En

av dem sier: «Man vet man skal gjøre det [tilpasse

opplæringen], men hvordan er det ikke alle som er

klare på». Hun sier at lærere stadig får beskjed av

skoleeier om å «huske å tilpasse mer». Og så leg-

ger hun til: «Men det er ingen som sier hvordan vi

skal gjøre det». En annen lærer sier at hun skulle

ønske at noen kunne konkretisere og ufarliggjøre

begrepet tilpasset opplæring. Når lærerne i vår

studie forteller om skolehverdagen, kommer de

likevel med eksempler på måter å tilpasse opplæ-

ringen på. Disse eksemplene er ikke begrenset til

bruk av én bestemt metode. Tilpasningen inngår

i det daglige livet i klasserommet, og den kan og

må gjøres på ulike måter.

I denne artikkelen ser vi, med basis i lærernes

fortellinger, nærmere på muligheter til å tilpasse

opplæringen gjennom prosessorientert arbeid,

bruk av IKT og nye varianter av tradisjonelle prø-

veformer. Vi presenterer også konkrete eksempler

på hvordan metodene kan anvendes i praksis.

Prosessorientert arbeid

I en produktorientert skolepraksis legges hoved-

vekten ofte på det ferdige, avsluttede produktet.

Elevene jobber med produktet, og når produktet

er ferdig, vurderer læreren kvaliteten på det. Kan-

skje rettes det av læreren, og noen ganger av elev-

en, men man vender sjelden tilbake til arbeidet.

Det bearbeides eller videreutvikles ikke, og man

kan derfor se dette som en lineær arbeidsprosess

(Hoel, 1990). I en prosessorientert tilnærming er

fokuset annerledes. Der rettes oppmerksomheten

i større grad mot prosessen frem mot et produkt

og tilnærmingen er mer sirkulær.

Sentralt i det prosessorienterte arbeidet står

prosessorientert skriving. Prosessorientert skri-

ving er, ifølge Torlaug Løkensgard Hoel, ulike

prosesser som både omfatter skriving som et red-

skap for tanken, sammenhengen mellom lesing og

skriving og selve skriveprosessen (Hoel, 1990).

Prosessorientert skriving innebærer at det skrives

flere utkast avbrutt av tid satt av til respons mel-

lom utkastene, slik at elevene skal kunne utvikle

og forbedre teksten sin gradvis gjennom veiled-

ning fra andre. Veiledningen elevene får, knyttes

til det den enkelte elev har behov for, ut fra sine

egne forutsetninger (Otnes, 2004).

TEMA

TILPASSET OPPLÆRING

Bedre Skole nr. 1

■

2015