26 / 100
fortellingene enkle å produsere. Videofilmene er
også lette å dele og distribuere dersomman ønsker
det. Arbeid med digitale fortellinger kan gjøres i
alle fag. Eksempelet som beskrives her, er fra nivå
to i spanskfaget i videregående skole.
Et eksempel: Spansk i hverdagssituasjoner
Elevene i denne klassen jobbet med å bruke
spansk i hverdagssituasjoner. I dette arbeidet
valgte læreren å benytte seg av digitale fortellin-
ger. Hun gjennomgikk hvordan elevene skulle lage
fortellingen i forkant av arbeidet, og lot elevene
jobbe to og to i selve prosessen.
Hvert par fikk en økt til å ta bilder som de
kunne bruke i den digitale fortellingen. I tillegg
kunne de ta bilder etter økten hvis de ønsket det.
Arbeidet med å lage den digitale fortellingen ga
i seg selv mye språktrening fordi elevene måtte
snakke sammen om hva bildene illustrerte. Så
langt det skulle la seg gjøre, skulle disse samtalene
foregå på spansk.
Elevene løste oppgaven på ulike måter. Noen
tok bilder av konkrete situasjoner som viste noen
som laget mat, sov, spiste, spilte fotball og så vi-
dere. Andre konsentrerte seg om tall, mens andre
igjen fulgte en person og beskrev hva personen
tenkte og gjorde. Elevene brukte sine egne stem-
mer til å lese inn kommentarer til bildene, la til
bakgrunnslyd hvis de ønsket det, og satte dem
sammen til en historie. Da de digitale fortellingene
var ferdige, brukte elevene fortellingene til å jobbe
med spansk i hverdagssituasjoner. De fikk også
tilgang til de andre elevenes fortellinger og kunne
jobbe med fortellingene i ulikt tempo og med ulik
vanskegrad. Noen slo av lyden når de jobbet med
sin egen og andres historier for å få mer trening
i å snakke selv, mens andre brukte fortellingene
for å høre på uttale og øve på ord. Elevene kunne
se og høre på fortellingene flere ganger og variere
bruken av dem. Læreren lagret fortellingene og
kunne senere bruke dem i spanskundervisningen.
Fortellingen fungerte videre som dokumentasjon
på arbeidet og som underveisvurdering.
Elevene kunne selv bestemme hva de ville legge
vekt på av tematikk. De jobbet med flere sanser og
kunne bruke hverandres historier på ulike måter.
Slik ga denne tilnærmingen gode muligheter til
å tilpasse opplæringen. Ny bruk av prøver som
vurderingsform byr også på slike muligheter.
Nye varianter av tradisjonelle prøveformer
Prøvetradisjonen står fortsatt sterkt i norsk skole.
Roar Eng (2011) er kritisk til hvorvidt tradisjonelle
prøver klarer å fange opp og bidra til sammen-
satt kompetanse. Han mener de tradisjonelle
kunnskapsprøvene mer kan knyttes til et ønske
om å kontrollere hva slags kunnskap elevene har
tilegnet seg, enn til et ønske om å skape bedre
grunnlag for læring. En annen utfordring knyttet
til prøvetradisjonen er at den i liten grad inviterer
til elevmedvirkning. Dette kan gjøre det vanske-
lig å få til egenvurdering og en vurderingspraksis
som preges av at elevene også er aktive aktører
i vurderingsarbeidet (Nordahl, 2010). Prøvene
har dessuten gjennomgående samme form og
er ofte lik for alle elevene. Dette fremstår som
et paradoks hvis man anerkjenner at elever har
ulike behov og trenger forskjellig tilrettelegging
for å lykkes. Gjennom bevisst bruk og variasjon
av prøveformer, samt vektlegging av prøvenes
formative funksjon, kan man imidlertid unngå at
prøvene bare blir vurdering
av
læring. Vi skal nå
se nærmere på noen prøveformer som kan egne
seg til å tilpasse opplæringen på en hensiktsmessig
måte (Damsgaard & Eftedal, 2014a, 2014b).
Individuelle nivådifferensierte prøver
Dette er prøver som gir elevene muligheter til å
velge oppgaver på ulikt nivå. De kan gjennomføres
på forskjellige måter. Elevene kan for eksempel
få en individuell prøve tilpasset det nivået de har
jobbet på i et tema. Læreren kan alternativt lage
en felles prøve med oppgaver som er kategorisert
i ulike nivåer. Alle elevene får da samme prøve,
men mulighet til å løse oppgaver av forskjellig
vanskegrad. Nivådifferensierte prøver av dette
slaget gir muligheter for stor tilpasning til den
enkelte elev. Slike prøver kan også gjennomføres
som digitale prøver. Her kan læreren på forhånd
lage prøvesett med oppgaver på ulike nivåer og
gjøre dem tilgjengelig for eksempel via fagets
mappe på skolens læringsplattform. Hvis en elev
mestrer valgt nivå, kan han eller hun gå videre
TEMA
TILPASSET OPPLÆRING
Bedre Skole nr. 1
■
2015
26