Bedre skole nr. 1-2015

27 / 100

til et mer krevende nivå eller hente fram en ny
prøve på samme nivå. På denne måten blir også
vurderingsformen tilpasset.
Før- og ettertesten
En annen individuell prøveform som gir lærer
og elev en god indikasjon på elevenes nivå og
fremgang, er før- og ettertesten. Ved å gi elevene
en prøve ved oppstarten av et tema kan læreren
kartlegge elevenes kunnskaper om emnet og ut
fra forkunnskapen legge opp undervisningen. En
slik prøve kan være en spørsmål- og svarprøve,
en innlest lydfil eller en tankekartprøve, der elev-
ene får mulighet til å visualisere kunnskapen sin
gjennom for eksempel ord, tegninger, symboler
og bilder. Forprøven kan brukes som et grunnlag
for en framovermelding både når det gjelder hver
enkelt elevs og klassens arbeid med tematikken.
Når arbeidet er fullført, får elevene samme prøve
igjen, eller en ny utvidet prøve som dokumenterer
hva elevene har lært.
Muntlig prøve
Det å gjennomføre muntlige prøver kan være til
hjelp for elever som strever med å uttrykke det de
kan skriftlig. Det er viktig at lærere tilrettelegger
for at elever kan få frem det de kan om et tema
gjennom å presentere stoffet muntlig for læreren.
Også når det gjelder muntlige prøver, er det viktig
at elevene på forhånd har fått kriterier for vurde-
ringen, slik at elevene vet hva som vurderes, og
gjennom det får hjelp til å fokusere på det mest
sentrale.
Den muntlige prøven kan avholdes på ulike
måter. Læreren kan for eksempel stille spørsmål
og krysse av for elevenes svar, eventuelt skrive ned
elevenes svar. Elevenes svar kan også dokumen-
teres gjennom at det tas et lydopptak av samtalen
mellom lærer og elev. De nedskrevne svarene eller
lydopptaket vil fungere som en dokumentasjon på
prøven. Muntlige prøver kan også gjennomføres
ved at eleven får et utvalg spørsmål som er tilpas-
set det nivået eleven har jobbet på. På den måten
kan eleven få vist hva han eller hun kan og unngå
en opplevelse av ikke å mestre.
I tillegg til de allerede nevnte prøveformene
kan man også benytte avkrysnings- og utfyllings-
prøver, parprøver, gruppeprøver og muntlige
presentasjoner.
Ikke bare én, men mange måter å tilpasse
opplæringen på
I denne artikkelen har vi presentert et lite utvalg
metodiske tilnærminger hentet fra studien «Til-
passet opplæring i praksis». Lærerne i studien har
problematisert begrepet «tilpasset opplæring»,
og pekt på manglende konkretisering av hvordan
prinsippet skal realiseres i praksis. Like fullt un-
derstreker de samme lærerne mulighetene som
ligger i det å selv finne egnede tilnærminger og nye
veier å gå. Ifølge disse lærerne finnes det ikke én
måte å tilpasse opplæringen på. Det finnes mange.
For et bredere utvalg av metodiske tilnærminger
viser vi til bøkene « … men hvordan g jør vi det?
Tilpasset opplæring i grunnskolen» og « … men
hvordan g jør vi det? Tilpasset opplæring i videregå-
ende skole» (Damsgaard & Eftedal, 2014a, 2014b).
litteratur
Damsgaard, H. L., & Eftedal, C. I. (2014a). …men hvordan g jør vi det?
Tilpasset opplæring i grunnskolen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Damsgaard, H. L., & Eftedal, C. I. (2014b). …men hvordan g jør vi det?
Tilpasset opplæring i videregående skole. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Engh, K.R. (2011). Vurdering for læring i skolen: på vei mot en bærekraftig
vurderingskultur. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning. (2005).
Digital skole hver dag - en helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunn-
opplæringen. Hentet fra
ITU_rapport.pdf?epslanguage=no>
Hatlevik, O. E., Egeberg, G., Gudmundsdottir, G. B., Loftsgarden,
M., & Lio, M. (2013). Monitor Skole 2013. Hentet fra
no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor_skole_2013_4des.pdf>
Haug, K. H., Jamissen, G., & Ohlmann, C. (2012). Digital historiefortelling
- en introduksjon (s. 13-27). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Hjukse, H. (2007). Hva genererer kvalitet i multimodalitet? Kan vi enes om noen
kriterier? Vurdering av sammensatte tekster. Masteroppgave - IKT i læring,
Høgskolen Stord/Haugesund
Hoel, T. L. (1990). Skrivepedagogikk på norsk: prosessorientert skriving i teori
og praksis. Bergen: Fagbokforlaget.
Krumsvik, R. J., & Jones, L. Ø. (2007). Digital kompetanse og tilpassa opp-
læring (s. 114-139). Oslo: Universitetsforlaget.
Nordahl, T. (2010). Eleven som aktør: fokus på elevens læring og handlinger
i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.
Opplæringslova (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opp-
læringa. Opplæringslova. Hentet fra
lov/1998-07-17-61>
Otnes, H. (2004). Prosesstekster. Dokumentasjon av arbeids- og læringspro-
sesser i digitale mapper. IKT og nye læreprosesser. Hentet fra .
hive.no/tekster/hveskrift/notat/2004-02/omtale.html>
Bedre Skole nr. 1 ■ 2015 27