33 / 100
Flerspråklige elever
og tilpasset opplæring
■
■
av
kirsten
palm
Arbeidsformene i den ordinære undervisningen betyr mye for flerspråklige elever
som får sin undervisning i vanlige klasser. Men det kan være krevende å kombinere
fagundervisning med språklig stimulerende arbeidsmåter. Derfor kan ikke
opplæringen av flerspråklige elever være avhengig av enkeltlæreres kompetanse
og vurderinger. Skolen må i alt planarbeid inkludere det flerspråklige perspektivet.
I dagens skole finner vi et språklig mangfold som
lærere må ta i betraktning når de skal legge til
rette for best mulig tilpasset opplæring for alle
elever.
1
Dette mangfoldet kan være utfordrende og
krevende, men det kan også åpne for spennende
samtaler om ulike språk og kulturer. Flerspråklige
elever som har behov for særskilt språkopplæring
i henhold til opplæringslovens § 2-8, vil etter for-
holdsvis kort tid i norsk skole tilbringe den største
delen av skoledagen i den ordinære opplæringen
sammen med jevnaldrende. Disse elevene skal
både lære norsk som språk, og de skal lære alle
fagene
på
norsk. Å tilpasse opplæringen til denne
elevgruppa, handler blant annet om å ha et
an-
drespråksperspektiv
på undervisningen, og å være
bevisst på hva slags arbeidsmåter i klasserommet
som kan fremme elevenes språk- og læringsut-
bytte.
Prinsippet om tilpasset opplæring slik det er
nedfelt i opplæringslovens § 1-3, gjelder for alle
elever, mens opplæringslovens § 2–8 inneholder
bestemmelser om særskilt språkopplæring for
elever fra språklige minoriteter. Med språklige
minoriteter menes elever som har et annet språk
enn norsk som morsmål og som hjemmespråk. I
denne artikkelen omtales også disse elevene som
flerspråklige
fordi en slik begrepsbruk i større
grad vektlegger den kompetansen elevene har til
å praktisere flere språk i dagliglivet (NOU 2010:
7, s. 27). Termene forteller derimot ikke noe om
språkkompetansen til elevene, for eksempel hvor-
vidt de har et aldersadekvat norsk språk eller ikke.
Bedre Skole nr. 1
■
2015
33