37 / 100
er at de ikke alltid har den samme muligheten for
hjelp og støtte hjemme. Foreldrene kjenner kan-
skje ikke det norske skolesystemet så godt, de kan
ha mangelfulle norskkunnskaper, eller de kan ha
lite skolegang selv.
Samarbeid og språklig samhandling
Gruppearbeid er en arbeidsform som kan gi mye
språklæring, men det krever at læreren legger til
rette for dette gjennom tydelige instrukser, og
at det utarbeides gode regler for gruppearbeid
i klassen. Hvis gruppearbeidet skal stimulere til
språklæring, må oppgavene og instruksjonene
være formulert slik at elevene må diskutere og
snakke med hverandre for å løse dem, og kanskje
presentere ulike temaer for hverandre underveis.
Systematisk bruk av såkalt læringspartner kan
også fremme muntlig språkbruk og samhandling,
og det sikrer at flere elever får brukt språket i fag-
lige sammenhenger.
Arbeid med ordforråd
Et godt ordforråd er helt sentralt for leseforståel-
sen og for læring i de ulike fagene. Flerspråklige
elever utvikler ordforråd på to språk, og dermed
vil en del av dem ikke ha et aldersadekvat norsk
ordforråd. Ut fra et andrespråksperspektiv er det
viktig at læreren stimulerer til ordlæring i alle
sammenhenger. I tillegg til de situasjonene som
oppstår spontant, er det viktig at læreren også
planlegger for ordlæring, blant annet ved alltid å
tenke gjennom hvilke ord som kan være nye eller
vanskelige for elevene, når en starter med et nytt
emne eller en ny tekst. Så langt det er mulig, bør
læreren både demonstrere nye ord og begreper,
konkretisere dem og forklare med andre ord.
Arbeidsmåter i det felles klasserommet
– en tospråklig tilnærming
Selv om en ikke har tospråklige lærere knyttet til
skolen eller klassen, finnes det mange tiltak for å
utnytte elevenes flerspråklighet som en ressurs i
opplæringen i stedet for å se på flerspråkligheten
som et problem.
I den grunnleggende lese- og skriveopplæ-
ringen kan en trekke inn foreldrenes og elevens
morsmål for å gjøre elevene mer motivert og for å
utnytte den ressursen som foreldrene kan utgjøre.
Danbolt og Hugo (2012) beskriver et prosjekt der
flerspråklige elever blant annet lagde sine egne
små bildeordbøker, og foreldrene skrev ned hva
ordene het på morsmålet. Vi vet også at all sti-
mulering og positiv oppmerksomhet knyttet til
bokstaver, tekst og lesing og skriving er viktig i
den tidlige lese- og skriveopplæringen. Å henge
opp ulike alfabet som foreldre eller elever i klassen
kjenner, kan være noe som oppmuntrer til und-
ring og refleksjon over skrift og språk.
Mange skoler har såkalte leseprosjekter eller
bokbad der målet er å stimulere elevene til meng-
delesing for å utvikle både leseglede og lesehas-
tighet. I slike prosjekter kan en også oppmuntre
elevene til å lese bøker på sitt morsmål, hvis de
kan det. Skolen kan låne inn bøker på ulike språk.
Elever som kan lese på morsmålet sitt, kan også
få i oppgave å presentere utenlandske tekster for
medelevene, og mange eventyr finnes i parallelle
versjoner i ulike land.
En slik tilnærming, der elevenes erfaringer blir
brukt og verdsatt i klasserommet på denne måten,
kan ha flere positive effekter. De flerspråklige elev-
enes posisjon i klassen kan styrkes når de andre
elevene ser at disse behersker flere språk og kan
lese noe andre ikke forstår. At foreldrene erfarer
at skolen verdsetter deres språk, kan styrke til-
knytningen mellom hjem og skole. Og hvis målet
er å lese mye og å bedre lesekompetansen, kan det
gjerne skje på ulike språk.
Helheten i skolen og skolekulturen
En kan som nevnt ikke gjøre opplæringen av
flerspråklige elever avhengig av enkeltlæreres
Bedre Skole nr. 1
■
2015
37