25 / 100
kvalitativ differensiering. Samtidig mente lærerne
at sluttproduktene ble bedre fordi elevene jobbet
grundigere med arbeidet og fordi elevene denne
gangen fikk mulighet til å lære ved selv å utforske.
Dette var en tilnærming som skapte engasjement
og lærelyst. Den prosessorienterte arbeidsformen
innebar muligheter til reell tilpasset opplæring.
Slike muligheter finnes også i bruk av IKT.
Nye muligheter med IKT
Norge er det første landet i verden der digitale
ferdigheter er integrert i og koplet til mål for læ-
replanen i skolen. I internasjonal sammenheng
er Norge derfor i en særstilling når det gjelder å
forankre denne formen for kompetanse tydelig i
læreplanverket. I LK06 beskrives bruk av digitale
verktøy som en av fem grunnleggende ferdigheter
som skal utvikles i ulike fag (Hatlevik, Egeberg,
Gudmundsdottir, Loftsgarden, & Lio, 2013). Et
nøkkelbegrep i den nasjonale storsatsingen på IKT
i utdanningen er nettopp digital kompetanse. Slik
kompetanse defineres som «ferdigheter, kunnska-
per, kreativitet og holdninger som alle trenger for
å bruke digitale medier for læring og mestring i
kunnskapssamfunnet» (Forsknings- og kompe-
tansenettverk for IT i utdanning, 2005, s. 8).
Ifølge Rune Krumsvik og Lise Jones er det liten
tvil om at den digitale revolusjonen har skapt di-
gitalt selvsikre elever, og den har ført til nye læ-
ringsformer og læringsrom, både fysisk og virtuelt
(Krumsvik & Jones, 2007). Dagens elever beveger
seg følgelig i og tar i bruk en rekke digitale og sam-
mensatte læringsressurser, nettverk, nettsamfunn
og kommunikasjonsfora. I arbeidet med utvikling
av digital kompetanse er det derfor nødvendig at
skolen møter elevene og deres fortrolighet med
digitale medier på en slik måte at den bygger bro
til elevenes liv.
Noen lærere i vår studie har erfaring med å
bruke de mulighetene som digitale verktøy byr
på når det gjelder å tilpasse opplæringen. En av
dem sier: «Dataverktøyet har gjort det lettere å
differensiere, å lage mestringsoppgaver. Det finnes
så mye der. Pedagogiske programmer som vi kan
bruke.» En annen er inne på det samme når han
snakker om muligheten til selv å sette sammen
fagstoff til en form for lærebok som ikke behøver
å være lik for alle: «På nett kan du ha ‘spesial-
laget’ bok. Veien videre kan være forskjellig for
alle, og du som lærer kan plukke det som passer
for hver enkelt.» En forutsetning for at de digitale
ressursene skal være pedagogiske hjelpemidler, er
at lærere både legger til rette for at digitale verktøy
kan tas i bruk og selv anvender digitale ressurser
i opplæringen.
Som flere av lærerne i vår studie beskriver,
åpner disse ressursene for nye undervisnings-
former og arbeidsmåter. Elevene kan delta i nye
læringsfellesskap og samarbeide og dele kunnskap
på andre måter. Digitale verktøy gjør det enklere å
jobbe prosessorientert og systematisere arbeider
og tilbakemeldinger. Tilgangen til interaktive opp-
gaver gir gode muligheter til å nivådifferensiere og
la elever repetere før de går i gang med nye temaer.
Bruk av digitale verktøy kan videre fremme læring
ved hjelp av ulike sanser, noe som også kan være et
viktig ledd i å tilpasse opplæringen. Et eksempel
på et slikt verktøy er digital fortelling.
Digital fortelling
Denne formen for fortelling er korte historier som
er laget ved hjelp av stillbilder, video og lydef-
fekter (Hjukse, 2007). Den personlige stemmen
og historien er ofte sentral i en digital fortelling,
men man kan også bruke metodikken til å lage
fortellinger som ikke handler om en personlig
opplevelse. Digital fortelling som arbeidsform
egner seg godt i skolen av flere grunner. Fortel-
lingen innbyr til kreativ utfoldelse og gir rom for
stor grad av individuell tilpasning. Arbeidet krever
dessuten ikke avansert utstyr eller programvare.
Man kan benytte diktafon, opptak via mobil-
telefon eller programvare på datamaskinen til å
lese inn fortellingen. Bildematerialet kan bestå
av fotografier, tegninger, videoklipp, avisoppslag
eller animasjoner. Hvis man legger til musikk,
kan denne enten være egenprodusert eller lovlig
lastet ned fra Internett. Fortellingen lagres som
en videofil og kan redigeres ved hjelp av ulike
videoredigeringsprogram som ofte kan lastes
ned gratis (Haug, Jamissen, & Ohlmann, 2012).
Dette gjør at verktøyene er lett tilgjengelige og
Bedre Skole nr. 1
■
2015
25