Bedre skole nr. 1-2015

21 / 100

Samtidig er det mulig å tilpasse opplæringen.
Disse mulighetene kan blant annet knyttes til
organiseringsformer, bevisst klasseledelse samt
vurdering og variasjon i formidling og valg av
arbeidsformer. Tilpasset opplæring er følgelig
en naturlig del av læreres arbeid og samarbeid,
og ikke en oppgave som kommer i tillegg. Det å
trekke elevene med i arbeidet i større grad, byr
også på muligheter når det gjelder tilpasset opp-
læring. En forståelse av tilpasset opplæring både
som et felles skoleanliggende, som et fundament
for gode læringsmiljøer og som tilrettelegging for
individuelle læringsprosesser, kan være med på å
skape nye mulighetsrom.
Når man som lærer klarer å møte elevene der
de er, og legge til rette for at de kan utvikle sin
kompetanse ut fra sine forutsetninger og sitt mest-
ringsnivå, er det givende å være lærer. Samtidig
kan det gi elevene en opplevelse av å ha kontroll
over arbeidet og en erfaring med at arbeidet har
mening. En opplæring som er tilpasset elevenes
forutsetninger, er følgelig av betydning både for
læreres og elevers opplevelse av kvalitet i skolen.
litteratur
Bachmann, K.E., & Haug, P. (2006). Forsk-
ning om tilpasset opplæring. Volda: Høgskulen
i Volda.
Bakken, A., & Elstad, J.I. (2012). For store
forventninger. Kunnskapsløftet og ulikhetene
i grunnskolekarakterer. NOVA Rapport 7/12.
Oslo: NOVA.
Berg, G.D., & Nes, K. (2007). Kompetanse
for tilpassa opplæring. Kva kompetanse. og
kvifor? Ein introduksjon. I: G.D. Berg & K.
Nes (Red.), Kompetanse for tilpasset opplæring
(s. 5-14). Oslo: Utdanningsdirektoratet.
Bjørnsrud, H., & Nilsen, S. (2008). Til-
passet opplæring under Kunnskapsløftet –
intensjoner og skoleutvikling. Introduksjon.
I: H. Bjørnsrud & S. Nilsen (Red.), Tilpasset
opplæring – intensjoner og skoleutvikling (s.
9-24). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Damsgaard, H.L.(2013). Lærerlivskvalitet –
erfarne læreres opplevelse av skolehverdagen.
Spesialpedagogikk (7), 54–64.
Damsgaard, H.L., & Eftedal, C.I. (2014a).
– men hvordan g jør vi det?Tilpasset opplæ-
ring i grunnskolen. Oslo: Cappelen Damm
Akademisk.
Damsgaard, H.L., & Eftedal, C.I. (2014b).
– men hvordan gjør vi det?Tilpasset opplæring
i videregående skole. Oslo: Cappelen Damm
Akademisk.
Engh, K.R. (2009). Hva menes med elev-
vurdering? I: E. K. Høihilder (Red.), Elev-
vurdering. Metoder for ungdomstrinnet og
videregående opplæring (s. 6-13). Oslo: Pedlex
Norsk Skoleinformasjon.
Engh, K.R. (2011). Vurdering for læring i
skolen: på vei mot en bærekraftig vurderings-
kultur. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Forskrift til opplæringslova (2006).
Hentet fra
SF/forskrift/2006-06-23-724>.
Grønmo, L. S., Onstad, T., Nilsen, T.,
Hole, A., Aslaksen, H., & Borge, I.C.
(2012). Framgang, men langt fram. Norske
elevers prestasjoner i matematikk og naturfag
i TIMSS 2011. Oslo: Akademika Forlag.
Hargreaves, A. (1996). Lærerarbeid og
skolekultur: læreryrkets forandring i en post-
moderne tid. Oslo: Ad notam Gyldendal.
Hattie, J. (2009). Visible learning: a synthesis
of over 800 meta-analyses relating to achieve-
ment. London: Routledge.
Hattie, J. (2013). Synlig læring – for lærere.
Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Jensen, R. (2009). Tilpasset opplæring. I:
R. Svaneberg & H.P. Wille (Red.), LÅ STÅ!
Læring – på vei mot den profesjonelle lærer (s.
197-217). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Kjærnsli, M., & Olsen, R.V. (2013). Fortsatt
en vei å gå: norske elevers kompetanse i mate-
matikk, naturfag og lesing i PISA 2012. Oslo:
Universitetsforlaget.
Meld. St. 18 2010–2011 (2011). Læring og fel-
lesskap. Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for
barn, unge og voksne med særlige behov. Oslo:
Kunnskapsdepartementet. Hentet fra <http://
bl/stmeld/2010-2011/meld-st-18-20102011/1.
html?id=639488>.
Ogden, T. (2009). Sosial kompetanse og
problematferd i skolen. Oslo: Gyldendal Aka-
demisk.
Ogden, T. (2012). Klasseledelse: praksis, teori
og forskning. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Overland, T., & Nordahl, T. (2013). Rett
og plikt til opplæring. Om fravær og deltakelse
i skolen. Bergen: Fagbokforlaget.
Skaalvik, E., & Skaalvik, S. (2012). Skolen
som arbeidsplass: trivsel, mestring og utfordrin-
ger. Oslo: Universitetsforlaget.
Skaalvik, E., & Skaalvik, S. (2014). Skolen
som arbeidsplass. Bedre Skole(3), 10–15.
Slemmen, T. (2008). Vurdering som profe-
sjonsfaglig kompetanse og som verktøy for læ-
ring. Norsk pedagogisk tidsskrift, 92(01), 14–25.
St.meld. nr. 22 2010–2011 (2011). Motiva-
sjon – Mestring – Muligheter. Oslo: Hentet
fra
kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-
st-22-2010-2011.html?id=641251.>
Vibe, N., Aamodt, P.O., & Carlsten, T.C.
(2009). Å være ungdomsskolelærer i Norge:
Resultater fra OECDs internasjonale studie av
undervisning og læring (TALIS). Oslo: NIFU
STEP.
Hilde Larsen Damsgaard er dosent ved Høgskolen
i Telemark der hun leder et masterstudium og job-
ber med forskning, undervisning og veiledning. Hun
har også jobbet med skoleutviklingsprosjekter, som
lærer og mellomleder i grunnskolen og har bl.a utgitt
bøkene Med åpne øyne – observasjon og tiltak i skolens
arbeid med problematferd, Når hver time teller – mu-
ligheter og utfordringer i en profesjonell skole og Den
profesjonelle lærer.
Cecilie Isaksen Eftedal jobber med FYR-prosjektet,
som er en nasjonal satsing for å få flere elever til å
fullføre og bestå videregående skole. Hun er også
involvert i et prosjekt i regi av Nasjonal digital
læringsarena (NDLA) som handler om å dele læ-
ringsressurser på nett. Tidligere har hun jobbet med
utvikling av læremidler og som lærer i grunnskolen
og videregående skole.
Artikkelforfatterne har sammen nylig gitt ut bøkene: «... men hvordan gjør
vi det? Tilpasset opplæring i grunnskolen» og «... men hvordan gjør vi det?
Tilpasset opplæring i videregående skole.»
Bedre Skole nr. 1 ■ 2015 21