20 / 100
Læreren kan også skape lyst til å lære gjennom
selv å være historieforteller og trekke inn eksem-
pler som elevene kan kjenne seg igjen i eller bruke
elevenes interesser som en del av undervisningen.
Gjennom variert formidling gis samme mulighe-
ter. En av lærerne i vår studie sier det slik: «Jeg
har med det meste når jeg presenterer. Jeg bruker
min egen stemme og kropp når jeg presenterer,
jeg bruker gjerne også film eller TV-snutter, eller
bilder, noe de har sett. Jeg dramatiserer en del.»
En annen er også opptatt av å visualisere. Samtidig
ber hun ofte elevene om å ta notater. Dette kan de
gjøre på den måten som passer dem best, fordi de
over tid har fått erfaring med ulike studieteknikker
som kan anvendes også til å strukturere fagstoff
som elevene presenteres for. Ved å bruke elevene
som læringspartnere for hverandre, erfarer flere av
lærerne i vår studie også at elevene blir mer aktive,
og at systematisk samarbeid elevene imellom også
kan gi rom for tilpasset opplæring preget av tilpas-
sede utfordringer.
Felles for disse tilnærmingene er at de er basert
på bevisste valg fra lærernes side. Valgene er knyttet
til at læreren som leder av klassen ønsker å inkludere
alle, legge til rette for at elevene kan tilegne seg læ-
restoff på ulike måter og være aktive og bidra ut fra
egne forutsetninger. Slik kan læreren være med på
å skape gode læringsmiljøer med rom for ulikhet.
Gjennom tydelig klasseledelse jobber følgelig
lærerne med å tilpasse opplæringen – ikke ved
hjelp av én bestemt metode, men snarere gjennom
variasjon og elevdeltakelse innenfor lærerstyrte
rammer. Denne tilpasningen er ikke noe som
kommer i tillegg til alt det andre arbeidet. Slik
forstått blir tilpasset opplæring gjort mulig ved at
den inngår som en del av den profesjonelle klasse-
ledelsen. På samme måte kan vurderingsarbeidet
også ses som et ledd i å tilpasse opplæringen.
Vurdering for læring
Systematisk vurderingsarbeid med vekt på den
formative vurderingen, den som peker fremover
mot videre læring, er et eksempel på at det både
er mulig og hensiktsmessig også med individrettet
tilpasset opplæring.
Tradisjonelt har skolen konsentrert vurdering
om sluttprodukter, såkalt summativ vurdering.
Vurderingene har ofte pekt bakover på arbeid som
allerede er tilbakelagt, og i liten grad fremover på
videre læring (Engh, 2009, 2011; Slemmen, 2008).
Men, forskrift til opplæringsloven fra 2006 flyttes
fokus. Nå legges det vekt på at elevene i tillegg til
å få vurdert sin kompetanse når et fag avsluttes,
også skal få vurderinger underveis i et arbeid slik
at de kan bruke vurderingene videre i lærings-
arbeidet (Forskrift til opplæringslova, 2006). Det
gir mange muligheter til individrettet tilpasning.
En av lærerne i vår studie mener at pålegget om
underveisvurdering er «det beste som har skjedd
skolen». Hun understreker at hver enkelt elev gjen-
nom lærerens tilbakemelding både kan bli bevisst
på hva han eller hun har lært og hvordan arbeidet
kan videreutvikles. I vurderingsarbeidet kan lære-
ren gi en individuell tilbakemelding til hver elev
tilpasset elevens eget arbeid og nivå. Fordi under-
veisvurderingen er ment å peke fremover og legge
til rette for videre læring, må man i denne prosessen
ta hensyn til elevens forutsetninger og potensial,
og man må ta utgangspunkt i elevens eget arbeid.
Slik sett blir individrettet tilpasning gjort mulig.
Dermed kan man, som flere av lærerne i vår studie
gjør, argumentere for at det er en nær sammenheng
mellom underveisvurdering og tilpasset opplæring.
For at vurdering skal inngå som en sentral
del av den enkeltes læringsprosess, må lærerne
ha mulighet til å bruke tid på dette arbeidet. Det
fordrer en diskusjon om hvilke oppgaver som
skal prioriteres, og hva felles samarbeidstid skal
brukes til. Det fordrer også at lærere legger opp til
prosess-orienterte arbeidsformer som innebærer
hyppige tilbakemeldinger til bruk i videre arbeid.
For noen vil det kanskje kreve et oppgjør med et
syn på vurdering primært som noe som skal fun-
gere som kontroll når et arbeid er avsluttet.
Viktig og krevende, mulig og givende
Som vi har pekt på i denne artikkelen, ser lærerne
i vår studie tilpasset opplæring som sammensatt.
Tilpasset opplæring er et
viktig
prinsipp i en skole
for alle for at elevene skal utvikle seg faglig og so-
sialt, og for at skolen skal være et godt sted å lære
og å være. Samtidig viser det seg å være
krevende
å omsette prinsippet om tilpasset opplæring til
praksis. Lærere pålegges et stort ansvar og har
samtidig få muligheter til å påvirke de rammene
som ansvaret skal forvaltes innenfor.
TEMA
TILPASSET OPPLÆRING
Bedre Skole nr. 1
■
2015
20