15 / 100
ikke er tilstrekkelig for å opprettholde og videre-
utvikle kvalitet i skolen. Det fører til en skole med
kortsiktige driftsperspektiv. Rom 3 karakteriserer
en skole der den enkelte lærer har anledning til
å arbeide med egen utvikling. Men om en lærer
bedrer sin individuelle kompetanse, vil det ikke
være nok til å skape et godt læringsmiljø som kre-
ver kollegiale avklaringer av felles mål, samhand-
lingsregler og rutiner. Det er gjennom kollektive
driftsoppgaver (rom 1) og kollektiv utvikling (rom
2) en kan utvikle en god skoleorganisasjon som
understøtter kvalitetsutvikling av undervisning
og læring (Irgens 2010).
Aktiv utvikling av skolen er avhengig av sterke
samhandlingsmønstre mellom alle parter (Roald
2012). Det innebærer at skoleledere i stedet for
målrasjonell og instrumentell styringslogikk leg-
ger vekt på å bygge opp og inngå i utforskende
møter mellom lærere, elever, foreldre og lokal-
miljø (Wenger 2004). Slike utforskende møter
har som overordnet mål å finne grunnleggende
mønstre i skolens utfordringer og arbeidsproses-
ser. Gjennom samhandlingsprosesser kan en da
etablere dypere forståelse for ulike sider ved til-
passet opplæring i skolens arbeidsfellesskap. Det
er ikke individer som skal inkluderes, men skolen
og læringsmiljøet som skal bli mer inkluderende.
Dette synes best å skje gjennom prosesser hvor
elevene, foreldrene, lærerne, skoleledelsen er i
aktivt samspill med hverandre og med skolens
omgivelser ( Jenssen & Roald 2014).
litteratur
Biggs, J. & Tang, C
. (2007).
Teaching for Quality Learning at University: What
the Student Does
(3. utg.). Maidenhead: McGraw-Hill/Society for Research
into Higher Education and Open University Press.
Bunting, M.
(Red.) (2014).
Tilpasset opplæring: fra forsking til praksis.
Oslo:
Cappelen Damm Forlag.
Dale, E.L.
(2008).
Fellesskolen – reproduksjon av sosial ulikhet.
Oslo: Cappelen
akademisk forlag.
Grimen, H. & Molander, A.
(2008). Profesjon og skjønn. I: A. Molander &
L.I. Terum, (Red.),
Profesjonsstudier
(s. 179–196). Oslo: Universitetsforlaget.
Gundem, B.B.
(2011).
Europeisk didaktikk: tenkning og viten.
Oslo: Universi-
tetsforlaget.
Hargreaves, A. & Fullan, M.
(2012).
Professional Capital: Transforming
Teaching in Every School.
London: Routledge.
Hattie, J. & Timperley, H
. (2007). The Power of Feedback.
Review of Edu-
cational Research 77
(1), 81–112.
Hundeide, K.
(2001). Det intersubjektive rommet. I: O. Dysthe (Red.),
Dialog, samspel og læring
(s. 151–172). Oslo: Abstrakt forlag.
Irgens, E.J.
(2010). Rom for arbeid: lederen som konstruktør av den gode
skole. I: R.A. Andreassen, E.J. Irgens & E.M. Skaalvik (Red.),
Kompetent
skoleledelse
(s. 125–145). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.
Jenssen, E.S.
(2012).
Tilpasset opplæring i norsk skole: politikeres, skolelederes
og læreres handlingsvalg
. Avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.).
Bergen: Universitetet i Bergen.
Jenssen, E.S. & Lillejord, S.
(2009). Tilpasset opplæring: politisk drag-
kamp om pedagogisk praksis.
Acta Didactica Norge
[Online] 3:1. Tilgjenge-
lig på:
<http://adno.no/index.php/adno/article/view/99/131.> Nedlastet
<24.11.2009>.
Jenssen, E.S. & Roald, K.
(2014).
Tilpasset opplæring i skolens arbeidsfelles-
skap.
Bergen: Fagbokforlaget.
Künzli, R.
(2000). German Didaktik: Models of Re-presentation, of Inter-
course, and of Experience. I: I. Westbury, S. Hopmann & K. Riquarts (Eds.),
Teaching as a Reflective Practice: The German Didaktik Tradition
(s. 41–54).
Mahwah: Lawrence Erlbaum Associates.
Meld. St. 20
(2012–2013).
På rett vei: Kvalitet og mangfold i fellesskolen.
Oslo:
Det kongelige kunnskapsdepartement.
Mourshed, M., Chijioke, C. & Barber, M.
(2010).
How the World’s Most
Improved School Systems Keep Getting Better.
New York McKinsey & Company.
Roald, K.
(2010).
Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring mellom skole
og skoleeigar
. Avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.). Bergen:
Universitetet i Bergen.
Roald, K.
(2012).
Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring. Når skole og
skoleeigar utviklar kunnskap.
Bergen: Fagbokforlaget.
St.meld. nr. 30
(2003–2004).
Kultur for læring.
Oslo: Det kongelige utdan-
nings og forskningsdepartement.
St.meld. nr. 16
(2006–2007).
– og ingen sto igjen.
Oslo: Det kongelige kunn-
skapsdepartement.
Telhaug, A.O.
(1994). Norsk
skoleutvikling etter 1945: utdanningspolitikk og
skolereformer 1945–1994.
Oslo: Didakta Norsk Forlag.
UFD
(Utdannings- og forskningsdepartementet) (2003).
Likeverdig utdanning
i praksis! Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i
barnehage, skole og utdanning 2004–2009.
Oslo: UFD.
Wenger, E.
(2004).
Praksisfællesskaber: læring, mening og identitet
. København:
Reitzel.
Eirik S. Jenssen
er førsteamanuensis
(PhD) ved Høgskolen i Sogn og Fjor-
dane. Han har bakgrunn som lærer og
øvingslærer i grunnskolen. Han arbeider
med profesjonsfaglige problemstillin-
ger knyttet til utdanningen av grunn-
skolelærere. De siste årene har hans
forsknings- og undervisningsområde
vært knyttet til lærerrollen, rektorrollen,
læring og tilpasset opplæring.
Knut Roald
er dosent (PhD) ved Høgskolen i Sogn og
Fjordane med ledelse, kvalitetsarbeid og organisa-
sjonslæring som forskings- og undervisningsfelt. Han
har bakgrunn som rektor, kommunalsjef og leder av
industrivirksomheter. Roald har også stått sentralt i
organisering av utviklingsarbeid mellom kommuner,
fylkeskommuner, fylkesmann og høgskoler/universitet.
Han er knyttet til masterprogram i utdanningsledelse
og har i flere år vært faglig ansvarlig for studietilbud
innenfor den nasjonale rektorutdanningen.
Artikkelforfatterne har nylig gitt ut boka:
Tilpasset opplæring i skolens arbeidsfellesskap.
Bedre Skole nr. 1
■
2015
15