Background Image
Table of Contents Table of Contents
Previous Page  24 / 100 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 24 / 100 Next Page
Page Background

Flere av lærerne i vår studie ser en slik arbeids-

form som godt egnet for å tilpasse opplæringen.

De legger vekt på å følge med på og følge opp

elevenes læringsprosesser. For å tilpasse opplæ-

ringen på en god måte trenger de å vite hvordan

elevene jobber og lærer, og ikke bare sjekke hva

de har lært. De er dermed opptatt av å være tettere

på elevene og delta i hele arbeidsprosessen. Når

lærerne bistår elevene i deres læringsprosesser

og får innsikt i den enkelte elevs arbeid, er det

også mulig å gi hver enkelt elev individuell tilba-

kemelding tilpasset elevens forutsetninger. En av

lærerne i vår studie sier det slik: «Vi [elevene og

læreren] snakker mye om at læreren ikke er dom-

meren, men den som skal være treneren, som skal

hjelpe elevene til å bli bedre». Samtidig kan elev-

ene oppmuntres til å snakke om og reflektere over

det de tenker og det de lærer. Dette kan gi læreren

innblikk i elevens læringsrefleksjoner. På denne

måten legges det til rette for mer sirkulære og åpne

prosesser der arbeidet utvikles, bearbeides og vi-

dereutvikles basert både på elevens refleksjon og

en tilbakemelding og veiledning fra læreren rettet

inn mot det elevene har behov for å jobbe med. En

prosessorientert tilnærming er av betydning i alle

fag, og er følgelig ikke noe som bør forbeholdes

skriving. Eksemplet nedenfor illustrerer hvordan

to lærere i naturfag brukte prosessorientert arbeid

som metodikk for å tilpasse opplæringen.

Et eksempel: Prosessorientert

naturfagundervisning

Elevene i to 7.-klasser på to ulike skoler i samme

kommune samarbeidet om et naturfagsarbeid som

innebar å planlegge og undersøke naturområder

i nærmiljøet.

Den ene skolen lå like ved et stort vann i et

jordbruksområde. Den andre skolen lå ved et

mindre vann i et skogsområde. Elevene hadde

ekskursjoner til vannene, de observerte vekster

rundt vannene og liv i vannene, de tok prøver, og

de dokumenterte ved hjelp av bilder. De besøkte

også det lokale vannverket for å lære om rensing

av vann og forurensningskilder. Lærerne bestemte

seg for å jobbe prosessorientert med skrivingen

knyttet til dette arbeidet.

I motsetning til tidligere, da elevene som regel

hadde fått tilbakemelding først når arbeidet var

avsluttet, ville lærerne denne gangen gi elevene

flere tilbakemeldinger underveis slik at elevene

skulle kunne videreutvikle og forbedre sitt eget

skriftlige arbeid. En av grunnene til dette var at

lærerne ville at elevene skulle få erfaring med at

grundig og godt arbeid tar tid og krever bearbei-

ding. En annen grunn var at lærerne ønsket å få

bedre mulighet til å tilpasse opplæringen i hele

prosessen. Gjennom å gi respons på innlevert ar-

beid flere ganger kunne de sørge for at noen fikk

nye og større utfordringer, mens andre kunne få

den hjelpen de trengte for å forstå fagstoffet bedre

eller uttrykke seg mer presist. I tillegg håpet de at

dette ville øke elevenes kompetanse når det gjaldt

skriving i naturfag.

Elevene fikk klare kriterier for arbeidet ved opp-

starten. Det gjorde det tydelig for elevene hva som

var målet med arbeidet og hva læreren forventet

av dem. Elevene fikk oppgaver som alle skulle løse

og ulike valgfrie oppgaver. For noen elever var det

utfordrende nok å jobbe med faktaoppgaver og

enkle dokumentasjonsoppgaver. De konsentrerte

seg om disse oppgavene. Andre elever supplerte

med oppgaver som krevde mer analyse og drøfting.

Dette ga dem nye utfordringer.

Variasjonen i oppgavetyper var også et ledd i å

tilpasse opplæringen. Elevene leverte inn et før-

steutkast av oppgaven til sin lærer. De fikk tilbake-

melding både på innholdet i besvarelsen og på den

skriftlige fremstillingen. Hver elev fikk tilbakemel-

ding om det som var bra, og om det som læreren

ønsket at eleven skulle jobbe mer med. På dette

grunnlaget videreutviklet elevene arbeidene sine.

Etter siste innlevering til og tilbakemelding fra

læreren la elevene frem i grupper det de selv syn-

tes var mest spennende med det de hadde funnet

ut. Slik fikk elevene også mulighet til å dele kunn-

skap med hverandre og få respons fra medelever.

Lærerne erfarte at denne måten å jobbe på ga

dem bedre innblikk i elevenes læringsprosesser og

økt mulighet til tilpasning underveis både overfor

elever som trengte mye hjelp og overfor elever

som trengte nye utfordringer. At oppgavene var

av ulik vanskegrad, gjorde det også lettere å få til

TEMA

TILPASSET OPPLÆRING

Bedre Skole nr. 1

2015

24