35 |
UTDANNING
nr. 3/7. februar 2014
ærere – også i voksenopplæringa!
Solveig Hals
lærer i voksenopp-
læringa og fylkes-
styremedlem i
Utdanningsforbundet
Telemark
FOTO
:
PRIVAT
og som tvert imot mener at lærere må kunne
brukes til litt av hvert. Det finnes eksempler på
kommuner som lager en slags multikombina-
sjonsstilling, der lærere skal løpe rundt og gjøre
alt annet enn å jobbe for å levere det de kan best:
God undervisning.
Noen kommuner leser
også introduksjonsloven
slik at det skal være norskopplæring helst 45
uker i året. Det er en billig og dårlig måte å løse
integreringsutfordringene på, og vi som lærere
må ikke på denne måten overta hele ansvaret
for programmet. Det er ikke mer av oss som gir
bedre integrering. Her har vi lærere en viktig
jobb foran oss i å si: Nei, takk! Jeg er ikke ansatt
som altmuligmann i voksenopplæringa, jeg er
ansatt som lærer i kommunen. Vi mottar lærer-
lønn og vi har arbeidstid som lærere.
Arbeidsgiverne våre har
ansvar for å bruke
oss til det vi er ansatt som. Vi, på vår side, må
tørre å sette foten ned og si at flere oppgaver må
kommunen løse på annet vis, så skal vi levere
strålende undervisning.
Vi jobber for
elevene våre, vi ser at elevene våre
trenger folk med ulik kompetanse rundt seg. Vi
ønsker å samarbeide med de andre aktørene i å
lage et best mulig program for elevene våre. La
oss gjøre det vi kan best, la lærere være lærere!
«Arbeidsgiverne våre har
ansvar for å bruke oss til det
vi er ansatt som.»
