Utdanning nr 03-2014 - page 45

Rett
på sak
Pensjonistane si rolle i
Utdanningsforbundet
Pensjonistmedlemmar kan
vere kandidatar og valbare til
alle verv i Utdanningsforbun-
det, berre ikkje tillitsvalde etter
hovudavtalane.
Landsmøtet 2012 vedtok
at «Sentralstyret tar
et initiativ overfor pensjonistene om et sam-
arbeid for å vurdere vilkårene for en politisk
innflytelese. Representanter for fylkes- og
lokallag involveres». Elles gjorde landsmøtet
nokre mindre endringar i vedtektene som
vedkjem pensjonistmedlemmane i Utdan-
ningsforbundet. Tidlegare har det sentrale
styret for pensjonistane hatt to representantar
på landsmøtet med tale- og forslagsrett, dette
blei utvida til tre representantar.
Vedtektene seier at det på kvart nivå blir
oppnemnt pensjoniststyre/kontaktperson
for pensjonistane. Men det er berre på sentralt
nivå at vi har «skal- formulering», vedtektene
paragraf 38.5. På fylkes- og lokalplan er det
kan-formuleringar, paragrafane 52.2 og 66.2.
Dersomorganisasjonen vil ha aktivemedlem-
mar på alle nivå, treng organisasjonen skal-
formulering også lokalt, for i praksis viser det
seg at svært mange lokallag oppnemner korkje
pensjoniststyre eller pensjonistkontaktar. Og
det er lokalt at pensjonistmedlemmane finst,
og det er her mykje av medlemsaktiviteten
må vere.
Somme vil innvende
at det er opp til pen-
sjonistmedlemmane sjølve, om det skal bli
medlemsaktivitet lokalt. Rett til ein viss grad,
men organisasjonen har ikkje tradisjon for
at pensjonistar skal aktivisere seg meir enn
i sosiale aktivitetar. For min eigen del var
det først hausten 2011 at eg fekk klårgjort av
Utdanningsforbundet sentralt, at pensjonist-
medlemmar kan vere kandidatar og valbare
til alle verv i organisasjonen, berre ikkje til-
litsvalde etter hovudavtalane. Dessverre lever
synet vidare hos svært mange i organisasjo-
nen: Politisk organisasjonsaktivitet er berre
for yrkesaktivemedlemmar. Mange er nøgde
med berre å delta i sosiale aktivitetar: «La
no dei andre styre og bestemme». Men dette
gjeld så visst også dei yrkesaktive, medlem-
sengasjementet i organisasjonen kan generelt
bli betre. Pensjonistmedlemmer har mykje å
tilføre organisasjonen, utover det somharmed
pensjonsvilkår og pensjonsrettar å gjere eller
sosial og kulturell aktivitet.
Når det gjeld
oppfølging av landsmøtevedta-
ket frå 2012, ser vi fram til rapporten frå den
sentralt oppnemnde arbeidsgruppa med stor
spenning. Frå lokalplanet er desse med: Geir
Helge Lindgren (lokallagsleiar Arendal) og
Torhild Hvidsten (pensjoniststyret Førde), frå
fylkesplanet: Gro IrenAbrahamsen (fylkessty-
remedlem i Akershus) og Harald Alsvik (leiar
pensjoniststyret i Aust-Agder), og frå sentral-
planet: Brit-Helen Russdal-Hamre (sentral-
styret), Nina Beate Jensen (sentralstyret) og
Torgeir Pettersen (leiar for pensjoniststyret).
Gruppa har rapporteringsfrist innan utgangen
avmars månad 2014.
Mandat for gruppa er å vurdere: Korleis
forstår arbeidsgruppa landsmøtet sitt vedtak
om «å vurdere vilkårene for politisk innfly-
telse»? Kva for saker og arenaer er aktuelle
med tanke på politisk innflytelse? Vidare bes
arbeidsgruppa vurdere organiseringa av pen-
sjonistarbeidet i Utdanningsforbundet samt
økonomifordelingen.
Eg håpar og trur at denne rapporten vil
gi eit godt grunnlag for debatt på alle nivå i
Utdanningsforbundet frammot neste lands-
møte, og at dette igjen kan gi oss ein endå
betre organisasjon.
Rolv Sæter
medlem av det sentrale pensjonistsyret I Utdanningsforbundet
ARKIVFOTO
WILLIAMGUNNESDAL
Rekruttering
NHO har ment mye i det siste, men har hoppet
bukk over en av de aller største utfordringene for
Kunnskaps-Norge, nemlig rekrutteringen av fag-
lig ansatte til høyskolene og universitetene. Den
største utfordringen for læringssamfunnet er
den store rekrutteringsutfordringen innen fors-
kning og høyere utdanning. Det burde bekymre
NHO mer enn det ser ut til å gjøre.
Læringssamfunnet kan ikke diskuteres uten at
dette er tema. Det hjelper fint lite å belønne gode
lærere eller endre sammensetningen av studie-
tilbudet dersom vi ikke har folk til å undervise og
følge opp studentene. Forskerforbundet har bedt
regjeringen gå sammen med sektoren i å lage en
helhetlig rekrutteringsstrategi.
Strategien må kartlegge behovene for arbeids-
kraft i universitets- og høyskolesektoren og inne-
holde tiltak som gjør akademia til et attraktivt
yrkesvalg. NHO har en klar egeninteresse av det
og burde derfor danne felles front med Forsker-
forbundet i denne saken,
Den siste bedriftsundersøkelsen fra Nav
anslår at Norge mangler 600 universitets- og
høyskolelektorer. Den viser også at undervis-
ning er den sektoren av alle med største andel
virksomheter som har rekrutteringsproblemer.
En undersøkelse stiftelsen Nordisk institutt for
studier av innovasjon, forskning og utdanning
(Nifu) har gjort på oppdrag fra Forskerforbundet,
viser at nesten 30 prosent av den vitenskapelige
arbeidsstokken går av for alderen de neste ti
årene og må erstattes.
Akademia mangler folk allerede i dag, samtidig
som én av tre av dagens vitenskapelig ansatte
går av med pensjon innen ti år. I tillegg kommer
økte studentkull, behov for etter- og videreut-
danning og ikke minst målet om økt forsknings-
innsats. Til sammen utgjør dette et undervurdert
rekrutteringsproblem som på sikt gir NHOs med-
lemmer mangel på kompetent arbeidskraft.
Petter Aaslestad
leder av Forskerforbundet
NHO overser
den største
utfordringen
45 |
UTDANNING
nr. 3/7. februar 2014
Følg oss på Twitter!
@utdanningsnytt
1...,35,36,37,38,39,40,41,42,43,44 46,47,48,49,50,51,52,53,54,55,...68
Powered by FlippingBook