59 / 72
NYE BØKER
Mye nytt omdemokrati i barnehagen
Boka gir oss et nytt innblikk i hvordan
vi kan forstå barnehagens aktiviteter,
rutiner og relasjoner somdemokratiske
praksiser.
Jeg leste denne boka med stor inter-
esse, både som fagperson og som far til
barn i barnehagen.
Artiklene i boka
Demokratiske prak-
siser i barnehagen
tar sitt utgangspunkt
i barnehagensmange hverdagspraksiser
og undersøker demmed utgangspunkt i
ulike demokratiteoretiske problemstil-
linger. Forholdet mellom utdanning og
demokrati har vært diskutert lenge, men
å knytte disse drøftingene spesifikt til
barnehagen er nytt. Redaktørene peker
på at et viktig vendepunkt komi 2005. Da
ble barns rett til medvirkning lovfestet.
Etter dette er problemstillinger knyttet
til barnehagen som demokratisk møte-
plass blitt mer og mer utforsket.
DEMOKRATI SOMLIVSFORM
Den som mer enn noen forbindes med
tematikken utdanning og demokrati er
JohnDewey. Deweys demokratikonsep-
sjon gjør seg sterkt gjeldende i denne
boken.
Deweys utgangspunkt er at demo-
krati er en livsform, og han legger det
ut somen offentlighet i betydningen
res
publica
. Det vil si at det er et formbegrep
sombeskriver en offentlig praksis. Kort
sagt handler demokrati som livsformom
interaksjon og kommunikasjon og om
en måte å være sammen på, slik blant
annet Lisbeth L. Skreland peker på i
sin artikkel
.
At demokrati beskriver en
måte å være sammen på får avgjørende
konsekvenser for hvordan vi tenker om
oppdragelse, danning og utdanning.Med
utgangspunkt i en forståelse av demo-
krati som livsform gir det for eksempel
ikke mening å kreve at oppdragelse og
danning skal rette seg etter staten og
dens politiske styreform. I stedet får vi,
slik Gert Biesta antyder i sitt bidrag, en
langt bredere forståelse av pedagogiske
praksiser fordi de tilkjennes en selv-
stendig berettigelse. Flere av artiklene
i denne boken viser at det å ta vare på
en slik bred forståelse av pedagogisk
praksis tilkjent selvstendig berettigelse,
er en demokratisk utfordring.
FRIGJØRING
I tillegg til Dewey er Gert Biesta et sen-
tralt navn i boken, bidrar han selv i første
artikkel. Han er også en viktig teorileve-
randør fordi flere artikler
bygger på,
eller
tar utgangspunkt i
Gert Biestas ideer.
Biesta er opptatt av hvordan utdanning
kan bidra til frigjøring. Det betyr at det
må fokuseres på hvordan «utdanningers
innhold og prosesser må ha sommål at
deltakerne kan fremstå som subjekter i
seg selv, handlekraftige og ansvarlige».
Det er et vanskelig standpunkt å forstå,
fordi konteksten gjør at vi må anta at
«deltakerne» det refereres til er barn i
alderen 1 til 5 år. Det er tydelig at redak-
tørene delerminundring her. I intervjuet
med Biesta presser de på dette punktet,
og svaret de får er unnvikende. I stedet
for å gå inn i det konkrete og praktisk
vanskelige spørsmålet omhvordan små
barn på mange måter er avhengige av
voksne, svarer Biestamed det jeg oppfat-
ter somuforpliktende eksistensielt prat.
BARNEPERSPEKTIVET
Boken har sin styrke i de konkrete
beskrivelsene av hverdagslivet i barne-
hagen og i barneperspektivet, somfinnes
i de fleste artiklene. Viljen til å ta barnets
perspektiv kommer samtidig i veien for
mer dyptpløyende analyser av det Kant
kaller behovet for en harmonisering av
vaner mellom barn og voksne.
Demokratiske praksiser i barnehagen
Kirsten Jansen, Jon Kaurel og Turi Pålerud
Fagbokforlaget (2015)
199 sider
ANMELDT AV
EINAR SUNDSDAL,
førsteamanuensis i pedagogikk ved
fakultet for lærer- og tolkeutdanning,
NTNU
første steg nr
1
|
2016
|
59