Første Steg nr. 1 -2016

barnehagen? For våre informanter er det

ikke slik at barnehagelærernes etikkmå

være noe bare de skal etterleve for at den

skal kunne forstås somprofesjonsetikk.

Styrerne og de tillitsvalgte opplever det

ikke som en trussel mot barnehagelæ-

rernes profesjonalitet at assistentene

og fagarbeiderne er forpliktet på den

samme etikken som dem. De forankrer

nemlig dette somprofesjonsetikk på en

annen måte. Den etikken de beskriver

forstås som en spesiell profesjonsetikk

for barnehagelærere på denmåten at det

er barnehagelærerne som leder an. De

leder an på tomåter. De er, i alle fall ideelt

sett, eksempler på gode praksisutøvere.

De leder også an ved å være de somhol-

der refleksjonen over hva det er å være

en god voksen levende, og ved å være de

som er har trening i å identifisere det

«voksne» i barnehagehverdagen. Man

kan derfor si at den profesjonsetikken

vi møter i vårt materiale knyttes eks-

klusivt til barnehagelærerne somprofe-

sjonsutøvere på den måten at det er en

profesjonsetikk

barnehagelærerne,

ikke ved at det er en eksklusiv profe-

sjonsetikk

for

barnehagelærerne.

BARNEHAGELÆRERENS

HOLDNINGER

Det tredje funnet i våre studier er knyt-

tet til hvilke temaer som forstås som

profesjonsetiske temaer. Hvilken type

samtale synes «Lærerprofesjonens

etiske plattform» å stimulere til eller

være en ressurs i? For våre informan-

ter handler profesjonsetikk i stor grad

om voksenrollen. Det betyr at det er

barnehagelæreren som aktør, dennes

holdninger og karaktertrekk som står

i fokus. De er også opptatt av normer

og regler, i alle fall det som handler om

barnets beste og hvordan barnehage-

lærerne bør oppføre seg for å gi barna

gode dager i barnehagen. I tillegg er de

opptatt av hva som er god oppdragelse

og den sosiale dannelse. Hvilke hold-

ninger og perspektiver på kjønnsroller

og forholdet mellom gutter og jenter

barnehagen skal formidle er ifølge det

informantene forteller, en viktig del av

den profesjonsetiske samtalen.

FAGINNHOLD

Barnehagelærerne har ifølge vår under-

søkelse et begrenset fokus på ramme-

betingelsene. En kan nok være kritisk

til politiske og økonomiske rammen

og føringene som gis, men den type

spørsmål har ikke blitt oppfattet som

spørsmål en skal diskutere når temaet er

profesjonsetikk. Idealet synes å være det

vi har kalt «demokratisk lojalitet». Det

vil si at en ser det somet profesjonsetisk

ideal å vise lojalitet mot lovlige fattede

vedtak. Det andre som ligger i utkanten

av det profesjonsetiske feltet er faginn-

holdet. Heller ikke her synes plattformen

å ha stimulert til en kritisk samtale om

for eksempel lekens plass i barnehagen,

ommarkering av høytider eller hvilken

vekt utvikling av grunnleggende kunn-

skaper og ferdigheter bør ha. En av våre

anbefalinger til Utdanningsforbundet

er derfor at de vier denne typen temaer

større plass i sin egen satsing på profe-

sjonsetikk framover.

PROFESJONSETISKSPRÅK

Når det gjelder dette siste – tendensen

til å avgrense det profesjonsetiske feltet

til det somharmed barnehagelærerrol-

len og holdningsdannelse, så er det igjen

viktig å være oppmerksom på at i vårt

materiale er det en forskjell mellom

skole og barnehage. Denne tendensen

er klartmest uttalte i skoledelen. Slik vi

ser det er det imidlertid viktig at lærere

både i barnehage og skole opplever at

de har kompetanse ogmandat til å sette

spørsmålstegn ved de samfunnsbetin-

gelsene som er med å ramme inn den

pedagogiske praksisen i barnehage og

skole. Det første fordrer ikke minst at

en tilegner seg, og utvikler, et språk

for denne typen problemstillinger. Det

andre fordrer at profesjonen selv – og

offentligheten – ser at det både er et

demokratisk og et profesjonelt ansvar

profesjonen har.

Barnehagelærerne bør gi foreldre, politikere

og offentlighet innblikk i hva det vil si å

være en «god voksen» i barnehagen, ifølge

artikkelforfatterne.

Foto:

Fotolia.com

HEIDI HOV

styrer Høyjord

barnehage, Andebu

Drømmebarnehagen

for meg er et sted der

det skal være plass for

alle. Et sted hvor man

blir sett og hørt, og hvor lek og læring

går hånd i hånd.

AINABRUSVEEN

pedagogisk leder

Birkebeineren

Friluftsbarnehage,

Lillehammer

Kompetentemedarbei-

dere som evner å enga-

sjere, samtmøte barna der de er.

MARIANNE LUNDE

fagleder Ekely og

Elverhøy bhg. Stokke

Har ansattemedutdan-

ning, kompetanse og

humør. Alle jobber

verdibasert og er der

med barna i leken. Barna opplever å være

ønsket, respektert, verdsatt og forstått.

første steg nr

2016