68 / 72
Med
kjærlighet
i blikket
Kjærlighet burde være obligatorisk på pensumlista.
Rett før konferansen «Profesjon og kjær-
lighet» i regi av barnehagefolk hadde jeg
veiledning påHøyskolen i Oslo ogAkers-
hus i forbindelsemed bacheloroppgaven
min på barnehagelærerutdanningen. Jeg
nevnte konferansens tema for veilede-
ren. Han så påmegmed et overrasket og
spørrende blikk.
– Kjærlighet? Som i noe med demo-
krati? Jeg dro litt på det, skjønte egentlig
ikke helt hva han mente med det.
–Nei, kjærlighet er ikke et ord du fin-
ner såmye av i pensumbøkene. Omsorg,
ja det finnerman.Men kjær-
lighet?
Veilederens
reaksjon
fortalte
meg at dette var
noe han kanskje
syntes ble litt
søkt. Kjærlig-
het føler vi for
partneren vår,
familien og de
nærmeste ven-
nene, men i jobben?
Blir ikke det litt upro-
fesjonelt da?
PROFESJONELL
KJÆRLIGHET?
Jeg tror svaret er
nei. Klart kjærlighet
kan være profesjonelt.
Selve ordet «kjærlighet»
er stort og kan for noen kan-
skje oppleves vagt. For meg er
kjærlighet å se seg selv og andre
mennesker som verdifulle til
tross for alle feil vi måtte finne
på å gjøre. At vi oppfatter og
behandler oss selv og hverandre
med godhet
på tross av
at tan-
kene og handlingene våre ikke alltid er
kjærlighetsfylte.
Kjærlighet burde være obligatorisk på
pensumlista. Men hva betyr kjærlighet
i barnehagesammenheng? Det rommer
omsorg, men også tilgivelse, raushet,
trygghet, kjærlige grenser og rammer.
Dersom du ikke ser barna med kjærlig-
het i blikket, hva ser du demmed da?
HVAVISERBLIKKETDITT?
Nå ble det ikke bacheloroppgave om
kjærlighet formin del, fordi jeg fikk jobb
på en småbarnsavdeling i ennaturbarne-
hage. Dermed valgt falt valget på
Små-
barn i naturen
. Likevel har jeg fundert
på hvormange situasjoner i barnehagen,
eller i hjemmet for den saks skyld, som
ville fortone seg annerledes dersom vi
skiftet ut brillene våre. Da snakker jeg
ikke om brillene fra Brilleland, men de
mentale brillene. Hva slags syn har vi på
barna? Hvilke regler lager vi for barna,
og hva er egentlig hensikten med dem?
Hva lærer barna om seg selv gjennom
de voksnes handlinger? Hva er det de
speiler seg i når de møter blikket vårt?
Er det kjærlighet og raushet sommøter
dem, eller er det et strengt fjes som sier
«nå forstyrrer du meg?»
Selv trenger jeg å pusse brillenemine,
hver eneste dag. For meg var konferan-
sen «Profesjon og kjærlighet» en svært
nyttig brillerens og oppvekker. Hvemer
jeg i jobben min? Hvordan vil jeg være?
Hvordan ønsker jeg at barna skal ha
opplevd dagen sin når de reiser hjem
fra barnehagen?
DEBATT
IDABLICHFELDT
nyutdannet barnehagelærer fra HiOA
pedagogisk leder i Solemskogen
Naturbarnehage, Oslo
ida.bli@hotmail.com68
|
første steg nr
1
|
2016