38 |
UTDANNING
nr. 8/25. april 2014
Friminutt
Nå skal vi bli gode!
Vår regjering vet nøyaktig hva
som skal til i norsk skole: Bedre lærere. Det er jo
en nyttig korreks til dem av oss som har levd i den
villfarelse at vi faktisk gjør en god jobb. Vi som har
tenkt at vi er dedikerte og oppdaterte profesjonelle
utøvere av et yrke vi er stolte av, vet nå hvor feil
vi har tatt.
Så nå skal skolen repareres.
Botemiddelet er kurs-
ing. Dessuten har kunnskapsministeren slått fast
at det ikke trengs så mange lærere. Det trengs bare
gode lærere. Halleluja! Blir jeg fristet til å rope. Ja, for
vi skal jo undervise i veldig mye kristendom også.
En ting bekymrer meg litt:
Hvordan skal det gå
i starten? Når de første dårlige lærerne blir sendt
bort på kurs, og resten må ta seg av skolen. Stak-
kars elever! Håper ingen tester dem i den perioden.
Da blir det greiere når de gode lærerne kommer
hjem fra kurs og kan begynne sin gjerning mens
vi andre lærere oppjusteres. Her dukker det opp en
ny bekymring: Tenk om vi blir så gode lærere at vi
utkonkurrerer oss selv! Ja, for hvis vi blir veldig gode,
trengs det jo så få av oss. Huff, nå begynner det å gå
rundt for meg. Det er nok fordi jeg er så dårlig.
Petit
Tilbakeblikk
Kvalitet, ikke kvantitet
Dessuten lurer jeg på én ting:
Elevene våre skårer
jo så skrekkelig dårlig på alle slags tester, noe som
selvfølgelig er vår skyld. Likevel har jeg liksom
inntrykk av at den voksne norske befolkning ikke
er så veldig mye dummere enn de voksne i land
vi liker å sammenligne oss med (Les: Finland). Jeg
kunne tenke meg å vite når vi tar de andre igjen?
Siden lærerne er dårlige, kan jo ikke forklaringen
være at elevene får viktig kunnskap sommodnes
over tid.
Dermed er det sikkert en god idé
å ha noen få
gode lærere i stedet for at det auler av dårlige. Jeg
tror nok det kan overføres til mange områder i
samfunnet: Ikke så mange leger, bare gode leger.
Ikke så mange sykepleiere. De må bare bli flinke.
Det trengs nok ikke så mange byråkrater heller – i
for eksempel Utdanningsdirekterotet, men noen
flinke hadde vært fint. Sånn er det nok med minis-
trene også.
Altså: Nå skal vi bli gode!
Snart kan en håndfull
lærere holde Skole-Norge gående i seks timer
hver dag, med enorm fagkunnskap og vanvittig
karisma. Amen!
«Det trengs nok ikke så mange byråkrater
heller – i for eksempel Utdanningsdirekte-
rotet, men noen flinke hadde vært fint.»
Hilde Eskild
lærer, forfatter og forteller
ARKIVFOTO:
PRIVAT
GLIMT
Hjemmeundervisning
for 60 år siden
Under lærerstreiken i Oslo våren 1954
underviste noen foreldre, som fru Lillemor
Hansson på bildet, sine egne og andres barn
hjemme. Å holde ro og orden i klassen var
ikke alltid like enkelt.
FOTO
SVERREA.BØRRETZEN,AKTUELL/NTBSCANPIX
For 50 år siden
Lokalt sjølvstyre
og lærartilsetjingart
Veilene ved det lokale
sjølvstyre er m. a. at
avgjerder iblant blir
tekne ut frå tronge,
lokale omsyn, og at
personlege, politiske,
kulturelle og religiøse
motsetnader kan
komme til å gjere seg
altfor sterkt gjeldande.
Avgjerder på det lokale
plan kan derfor av og
til komme i strid med
generelle prinsipp (…)
I det siste har vi opplevd
to tilsetjingssaker som
ikkje har tent til å styr-
kje tilliten til det lokale
sjølvstyre.
Norsk Skoleblad
nr. 17/1964
For 25 år siden
Yrkesrådgivning av
skoleungdomdårligere
enn noen gang
Arbeidskontorene står
fritt til å nedlegge all
ungdomsrådgivning, og
gjør det uten at skole-
verket kompenserer for
det. Det er opp til hver
enkelt skole å prioritere
yrkesrådgivning innenfor
rammen av et allerede
trangt budsjett. Samt-
lige rådgivere Skolefo-
rum har vært i kontakt
med, er ikke i tvil om at
det har svekket yrkes-
rådgivningen i skolen.
Skoleforum nr. 08/1989
