46 |
UTDANNING
nr. 8/25. april 2014
Til sak om fraværsgrenser på utdanningsnytt.no/17314
Karriereveier i skolen
Jeg ønsker en øvre veiledende fraværsgrense i
videregående skole velkommen. Systemet skal
selvsagt ta hensyn til elever med godkjent doku-
mentasjon for fraværet. Vi vil aldri få helt like
forhold for alle, men en veiledende grense vil gjøre
forholdene mer rettferdige, også fra klasse til
klasse og fra skole til skole. Det er også uheldig
for klassemiljøet og fagmiljøet at elever har mye
fravær. Det er krise for yrkesfagelevene å ha
høyt fravær. Elever med høyt fravær er de første
bedriftene luker ut når de skal ta inn lærlinger.
Unge mennesker i sin beste alder bør normalt ikke
ha høyere fravær enn sykefraværet for voksne
i arbeidslivet. Dette handler også om hvilken
respekt skolen har i samfunnet. Lærerne i vide-
regående skole skal uansett fraværsgrense eller
ikke fortsette med å følge opp elevene sine tett. Å
sette tydelige grenser er også å vise omsorg.
Eline Høiberget
Regjeringen vil innføre flere karriereveier i sko-
len. Dette er en glimrende mulighet til å gjøre
mentorordningen for nye lærere obligatorisk, slik
at flere kan få hjelp til å lykkes i klasserommet.
Kristelig Folkeparti har i mange år tatt til orde
for at mentorordningen for nye lærere må gjøres
obligatorisk.
Mange lærere opplever overgangen fra studier
til jobb som ganske overveldende. Det er mye nytt,
ansvaret er stort, og noen føler seg kanskje usikre
den første tiden. Ved å få litt hjelp og oppfølging
av en erfaren lærer det første året, kan man både
bli tryggere i rollen og få hjelp til å lykkes i jobben.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har
innledet dialog med Utdanningsforbundet og KS
om hva de nye karriereveiene kan innebære, men
foreløpig har regjeringen vært ganske diffus om
hva som egentlig ligger i dette. Nettopp det å bli
mentor kan være en naturlig karrierevei for en
lærer som er spesielt dyktig innen klasseledelse
og formidling. Dette kunne vært en spennende
og meningsfull utfordring for erfarne lærere,
og mange nye lærere ville hatt nytte av å kunne
diskutere ulike problemstillinger og konkrete
situasjoner i klasserommet med en mer erfaren
kollega. Mentorene kan også bistå og veilede mer
erfarne kolleger. Det kunne bidratt til en deling av
«best practice» i skolen som ville hevet undervis-
ningens kvalitet. Mange skoler og lærere allerede
er bevisste når det gjelder å dele erfaringer med
hverandre, men det ligger fremdeles et stort
potensial her.
Anders Tyvand
skolepolitisk talsmann i KrF
Debatt
Å sette grenser er å vise omsorg
KrF vil ha obligatorisk mentorordning
Mållaget er redd fleire bøker som kunne verte
gjevne ut på nynorsk, vert gjevne ut på bokmål
fordi det er eit tryggare val for forlaga.
Noregs Mållag er skuffa over at Kulturrådet no
ser seg nøydd til å kutte produksjonstilskotet til
nynorsk litteratur med heile 1,1 million kroner.
Kuttet skjer etter at regjeringa har kutta 10 mil-
lionar kroner i støtte til Kulturrådet.
I dag er mange nynorskbøker frå dei minste
forlaga heilt avhengige av den nynorske lit-
teraturstøtta for å kome ut i marknaden. Utan
støtte vert mange viktige prosjekt liggjande i
skrivebordskuffa.
For nynorskbrukarane er god tilgang til nynorsk
tekst heilt avgjerande for å kunne halde på språ-
ket sitt. Difor er ordningar som den nynorske lit-
teraturstøtta viktig.
I 2013 fekk over 30 bøker tilskot frå ordninga.
Utan dei hadde det òg vore 30 bøker mindre som
kan konkurrere om plass i innkjøpsordninga og den
vide spreiinga bøkene får der.
Marit Tennø Aakre
leiar i Noregs Mållag
Økonomi
Redd kutt vil
føre til færre
nynorskbøker
Det er også
uheldig for klassemiljøet og fagmiljøet at
elever har mye fravær, påpeker innsenderen.
ILL.FOTO
TOMEGILJENSEN
Følg oss på Twitter! @utdanningsnytt
