Rett
på sak
Lærere uten tilgang
til forskning
Lærerstudenter mister tilgan-
gen til forskningslitteratur når
de forlater høgskole eller uni-
versitet.
Pedagogstudentene ønsker tilgang
til et
mer robust kunnskapsgrunnlag for lærer-
studenter når de tar steget fra høgskole og
universitet over i skole eller barnehage.
Det er avgjørende for norsk utdanning
som helhet at flere lærere sikres tilgang til
forskningslitteratur også etter endt utdan-
ning. Det å jobbe forskningsbasert er blitt
en naturlig måte å jobbe på for alle som
har tilegnet seg denne kompetansen gjen-
nom studiene. Det er ingen grunn til at disse
ikke vil ønske å videreføre denne praksisen
når de skal fortsette sin profesjonsutvikling
som nyutdannede. Det trengs en infrastruk-
tur som støtter offentlig innovasjon og som
sikrer at utdanningsforskning kan tas i bruk
og diskutert kolleger imellom.
Det offentlige nettstedet
-
teket.no er en kunnskapstjeneste for ansatte
og studenter i helsetjenesten. Målet med tje-
nesten er å heve kvaliteten på helsetjenestene
ved å gi helsepersonell fri tilgang til nyttig
og pålitelig kunnskap. Nettstedet kan blant
annet tilby tilgang til oppslagsverk, tidsskrif-
ter i fulltekst innen medisin og helsefag, de
beste databasene innen medisin og helse-
fag og faglige råd og retningslinjer. Nettste-
det drives av Nasjonalt kunnskapssenter for
helsetjenesten. Det finansieres over statsbud-
sjettet og de fire regionale helseforetakene.
Professor dr.med. Magne Nylenna, direktør i
Kunnskapssenteret, er ansvarlig redaktør for
nettstedet, som er redaksjonelt uavhengig.
Før dette hadde
alle universitetene, samt
noen av høgskolene og fagbibliotekene som
er en del av helsetjenesten, abonnementer
som sikret sine ansatte og studenter tilgang,
som regel i papirformat.
I forhandlinger med forlagene fant par-
tene fram til en avtale som med et relativt
lite påslag til det som allerede ble betalt, nå
gir alt helsepersonell tilgang til de viktigste
elektroniske kildene til forskningslitteratur.
I praksis er dette blitt en avtale for alle med
norsk IP-adresse.
Innen ingeniørfag vil
bedrifter ha egenin-
teresse av at Norge får på plass en nasjonal
avtale som gir åpen IP-tilgang til forskning
på feltet.
Innen utdanning har
en muligheter med
tanke på Feide. Felles Elektronisk IDEntitet
er Kunnskapsdepartementets løsning for
sikker identifisering i utdanningssektoren.
Planen med Feide er at alle i Skole-Norge
skal ha tilbud om en Feide-identitet fra sin
skoleeier. Feide kan innebære at en kan til-
dele begrenset IP-tilgang til Skole-Norge, og
ikke fult ut åpen tilgang til alle IP-adresser i
Norge. Noe som kan gjøre en eventuell avtale
med forlagene rimeligere.
Stadig flere lærere
har mastergrad, disse
har kunnskap og kompetanse i å lese, ana-
lysere og anvende forskningslitteratur. Peda-
gogstudentene ser nasjonale lisenser som
en mulig løsning for tilgang til forsknings-
litteratur inntil det blir vanlig å publisere
forskning åpent. Vi ber Kunnskapsdeparte-
mentet sikre helhetlige nasjonale løsninger
som gir alle som jobber i skole og barnehage
tilgang til relevant forskningslitteratur.
Arnt Gunnar Johansen
leder for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet
ARKIVFOTO
PEDAGOGSTUDENTENE
Til «Foreslår toårig
videregående skole»
på utdanningsnytt.no/18314
Eg har undervist på studiespesialiserande retning
i vidaregåande skule i 27 år og kjenner meg godt
att i det Karl-Eirik Kval uttalar. Han har heilt rett
i at den vidaregåande skulen mest har vorte ein
fristad der elevar kjem og går, og der veldig mange
elevar bruker mykje krefter på å unndra seg plik-
tene sine. Dei same elevane er samstundes særs
medvitne om rettane sine. PC- og telefonbruken
er òg komen heilt ut av kontroll, så viss vi lærarane
skulle ha slått ned på all feilbruk, Facebook-
surfing og liknande, ville dei fleste blitt sjukmelde
etter kort tid.
Nokre «moderne» skuleforskarar vil sikkert
hevde at det då er oppgåva vår å motivere dei bort
frå underhaldningsverda på PC-en. Mange elevar
samanliknar openbert god undervisning med god
underhaldning, og eg vedgår gjerne at eg ikkje har
evner nok til å konkurrere med underhaldnings-
bransjen. Likevel meiner eg at eg er ein brukbar
lærar i faga mine. Skal elevane lære noko, kostar
det likevel gammaldags slit og sveitte, ei «kon-
trakt» altfor mange moderne elevar ikkje er villige
til å inngå.
Eg er likevel ikkje einig med Kval i det han skriv
om toårig løp. Då bikkar han over i det ekstreme.
Mange treng mogningstid på å lære, så tre år er
passe tid. Påbygging, derimot, er overmoden for ei
utviding til til dømes to år.
Einar Sødergren
Kval har langt på
veg rett
51 |
UTDANNING
nr. 8/25. april 2014
Lektor Karl Eirik Kval
har vekt debatt om skulen og
elevane sin motivasjon med boka «Det store skolesviket».
FOTO
MARIANNERUUD
