44 |
UTDANNING
nr. 8/25. april 2014
Innspill
Hver dag komhan syklende.
Uansett vær og føre. Vår, sommer
og høst på en blå, tre-girs DBS
sykkel.
Om vinteren på
en gammel rød sykkel med bal-
longdekk og pigger. På vei gjennom skogen, på vei
til ungdomsskolen hvor han var vår lærer. Vin-
terstid ofte i en rød falmet anorakk med et rundt
grønt Naturvernforbund-merke. Odd var idealist.
Sykkelen var hans framkomstmiddel, selv om
han kanskje var den læreren som bodde lengst
fra skolen.
Odd var opptatt
av at vi brukte kunnskapen han
prøvde å banke inn i hoder som kanskje oftere var
andre steder enn til stede. Han var opptatt av å
gi oss visdom. Bruke kunnskapen vi fikk til noe
fornuftig. Aviser måtte pløyes, nyhetsbildet ana-
lyseres hver fredag foran resten av klassen. Disku-
sjoner ble fremelsket, argumenter testet.
På skolen hadde
han flere kollegaer som var opp-
tatt av det samme. Dag var en av dem. Han ga oss
lov til mye, men det var frihet under ansvar. Av og
til gikk det over alle støvleskaft, i alle fall ifølge
skolens ledelse. Som den gangen han dro naturen
inn i klasserommet i stedet for å dra elevene ut i
naturen. Denne gangen satte han elevene sine til
å bygge et svært fuglebur i klasserommet. Da det
sto ferdig, tok det vel noe sånn som 20 prosent av
rommet. Det syntes rektor var for mye og beordra
riving av buret.
Både Odd og Dag ga oss klar beskjed, om ikke i
ord, at opprør for å forandre til det bedre var viktig
og riktig.
Dette var på
Hurum. Etter ungdomsskolen flytta
jeg tilbake til Trondheim, byen jeg hadde dratt
fra sju år tidligere. Videregående skole venta. Her
møtte jeg Nina. Nina ble vår klasseforstander i 1.
klasse. Hu lærte oss prosess-skriving. Utkast på
utkast til stiler ble laga og diskutert i mindre grup-
per. Du kunne alltid lære noe av andre, og andre
av deg. Sammen fikk vi løfta oss til bedre resultat.
På denne tida
kom Lars Saabye Christensens bok
«Beatles» ut. Nina satte oss til å lese og ikke minst
analysere. Smart som hun var, starta hun ikke med
klassikerne Ibsen, Bjørnson og Wergeland. Hun
starta med vår samtid. Sånn fikk vi bedre tak på
å forstå det vi leste. Om det var det året eller året
Lærer’n
«Claussen burde
kanskje spørre seg hvor
etisk det er ikke å gi noen
informasjon?»
En god skolestart kan legge
grunnlag for trivsel og lærings-
utbytte videre i utdanningsløpet.
Derfor må barnehagene og sko-
lene samarbeide for å gi alle barn
en trygg og god overgang fra
barnehage og skole.
Forberedelse
til en god skolestart
Førsteamanuensis Clas Jostein Claussen
har i
Utdanning nr. 6 i år et innlegg, «Med barnehage-
sekk til skolen?», der han blant annet kritiserer
Oslo kommunes overføring av et informasjons-
skjema om barnet i forbindelse med skolestart.
I utgangspunktet mener jeg det er viktig å være
bevisst de faglige og etiske utfordringene ved å
overføre informasjon. Han bruker imidlertid sterke
ord som at det «krenker barnas rett til å være
barn» når skolen får informasjon om barnet. Selv
om dette er informasjon som barnet, foreldrene,
pedagogisk leder og styrer sammen har skrevet
ned og gått god for. Jeg syns det er synd at Claussen
ikke har større tillit til at disse aktørene, i tillegg
til skolen som mottar informasjonen, vil barnets
beste og bruker sitt beste skjønn.
Oslo kommune har
etablert en standard som
skal sikre at alle barn skal møtes av en skole som
kjenner til hva barnet mestrer, liker å gjøre og hva
det eventuelt trenger ekstra hjelp med. Da blir det
lettere for skolen å tilrettelegge for en god start på
skoleløpet og gi tidlig hjelp for dem som trenger
det. Standarden legger også opp til møter mellom
barnehager og skoler for at de skal ha god kunn-
skap om hverandres virksomheter.
En kartlegging i
2010 viste at kun to av femOslo-
barnehager samarbeidet med alle de skolene som
mottar skolestarterne. Derfor ba byrådet en gruppe
ansatte fra bydel, barnehage og skole om å bli
enige om en standard for godt samarbeid. De ble
også enige om hvilken informasjon som er nyttig
å overføre om barnet før skolestart. Standarden
skal følges av alle kommunale barnehager. Mange
Anniken Hauglie
byråd for kunnskap og
utdanning i Oslo (H)
ARKIVFOTO
TOM-EGILJENSEN
ikke-kommunale barnehager velger også å følge
den.
Som del av
standarden tilbyr barnehagen forel-
drene en samtale om og med barnet før skolestart.
Sammen fyller de ut et informasjonsskjema om
skolestarteren som sendes til skolen før 1. mai,
hvis foreldrene samtykker. Skjemaet innehol-
der strukturert informasjon om barnets tanker
om skolestart, mestring, samhandling, behov og
språkferdigheter. Skjemaet signeres av foreldre,
pedagogisk leder og styrer, slik at de alle må stå
inne for innholdet. I en kartlegging i 2013 svarer
fem av seks styrere at de oppfatter at foreldrene
var positive eller svært positive til å fylle ut skje-
maet. Og det selv om dette var første året barne-
hagene brukte dette skjemaet.
Jeg har stor
tillit til dømmekraften til styrerne og
pedagogene i Oslo-barnehagene. Det er overras-
kende at en førsteamanuensis ved barnehagelæ-
rerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus
presenterer barnehagelærerne som ukritiske og
ukvalifiserte når de samarbeider med barnet og
foreldre om overføringen av informasjon. I ste-
det for å kritisere at Oslo-barnehagene gir skolen
faglig kvalitetssikret informasjon, burde Claussen
kanskje spørre seg hvor etisk det er ikke å gi noen
informasjon?
Pedagogene i både
barnehage og skole er de beste
til å vite at barn utvikler seg raskt, og at informa-
sjon som er tre måneder gammel ved skolestart
skrives og tolkes med det for øye. Men informasjo-
nen anses likevel som nyttig for å kunne gi indivi-
duell tilrettelegging fra dag én.
I den årlige
brukerundersøkelsen i barnehagene
spør vi hvor fornøyde foreldrene er med hvordan
barnehagen forbereder barnet til skolestart. I 2013
fikk dette spørsmålet en score på 4,92, opp fra 4,75
i 2012 (på en skala fra 1 til 6 der 6 er best). Det gir
meg grunnlag for å hevde at foreldrene har blitt
mer fornøyde med Oslo-barnehagenes arbeid
etter at Oslo-standarden ble innført. Det gjør meg
stolt over Oslo-barnehagenes innsats og deres
ønske om stadig forbedring for å gi barnet en god
start på utdanningsløpet.
