50 |
UTDANNING
nr. 8/25. april 2014
Debatt
Norskfaget
Visjon uten innhold
Lærermangel
Det holder ikke lenger med de fagre ord om lære-
ren som den viktigste ressurs i skolen når virkelig-
heten i skolehverdagen viser noe annet.
Vi står i dag overfor et sosialdemokratisk
dilemma. Stortinget og regjeringen legger føringer
i form av lover, forskrifter og regler for skolens
virksomhet, mens det er den enkelte kommune
som bestemmer rammevilkårene. Rammeover-
føringsordninga opphørte i 1987, målet var godt,
nemlig å øke det kommunale selvstyret. Imidlertid
er det et åpent spørsmål om det er så lokaldemo-
kratisk å legge ned skoler, si opp lærere med den
kommunale begrunnelsen om dårlig råd – «vi har så
mange munner å mette». Nå er det tid for handling,
festtalenes tid er forbi.
Rapporten «Lærerutdanningen i endring» er
begredelig lesing. Landet synes å trenge ca.
65.000 lærere innen 2030. Allerede i 2016 vil
vi ha en betydelig lærermangel, slik trenden er i
dag. Søkninga til lærerutdanninga sank fra 9 til 5
prosent fra 2012 til 2013. Dessuten slutter ca. 30
prosent av de som begynner studiet. Læreryrket
er tydeligvis ikke fristende nok når det gjelder lønn
og arbeidsforhold.
I tillegg til at det kuttes i lærerstillinger og at
skoler legges ned, trues det med en ytterligere
svekkelse av arbeidsvilkårene med et forslag om
«kontorifisering» av læreryrket. Dette er et rimelig
uforståelig forslag, særlig når ordningen også vil
bidra til å svekke tilbudet til elevene.
Når det gjelder lønn, ligger de norske lærerne
betydelig under gjennomsnittet for lønninger til
lærere i OECD-området. Det å være lærer er en
fantastisk jobb, men en kan verken leve av eller
rekruttere til læreryrket basert på fagre ord og
løfter.
Det eneste som synes virkelig å hjelpe, er at en
for alvor tar følgende virkemidler i bruk:
1) Øke lærerlønningene slik at de blir
«konkurransedyktige».
2) Forbedre rammebetingelsene.
3) En bør i hvert fall i en overgangsperiode vur-
dere å innføre øremerkete tilskuddsordninger til
skolen, i et forsøk på å få en likeverdig skole fristilt
fra den enkelte kommunes økonomi.
4) Tilbakeføre forhandlingsansvaret for lærerne
fra KS til staten.
Odd Haugstad
pedagogisk-psykologisk rådgiver og forfatter
25. februar hadde Trine Skei Grande (V) et spørs-
mål om språkpolitikk i Stortinget. Politikerne fra
flere partier har en visjon om at norsk skal styrkes
som språkfag. Karsten Eidem Løvaas (H) var en
av dem som snakket varmt om dette. Hva partiet
mener med visjonen, er mindre klart. Hva vil det
si å styrke faget som språkfag? Hva skal man for-
sake/gi avkall på?
Det er samme problematikk som ved veiarbeid.
For at bilistene skal komme raskere fra A til B,
finner noen ut at en vei må legges om, rettes ut, bli
bredere. Da må vi også forsake noe. Vi må bruke
penger, vi må ofre knausen med tyttebær og myra
med multer. Vi må til og med jage stakkars husei-
ere fra hjemstedene de har bygget og holdt i hevd,
kanskje gjennom flere generasjoner. Det er ingen
som undrer seg over det. Det er selvfølgelig opp-
rørende. Det er upopulært å legge pukk i hagene
til folk. Men av og til er det nødvendig fordi det vil
være bedre for flertallet og det vil være bedre på
lang sikt. Det kan være for fellesskapets beste.
Men hva skal vi forsake i norskfaget?
Jeg stilte Karsten Løvaas spørsmålet på Twit-
ter: «Ang innlegg 25.2.: «Hva legger du i at norsk-
faget skal styrkes som språkfag? Skal noe bort?
I så fall hva?». Løvaas var vennlig nok til å svare,
svaret var dette: «Vi har ikke sagt at noe skal
bort. For tidlig å si, først en gjennomgang. Arbei-
det starter nå.» Det er litt underlig å ha en visjon
uten å gi det et innhold, og åpenbart uten å forstå
hva det innebærer. Satsingen var klar allerede
da regjeringserklæringen ble skrevet i oktober.
Her står det også at norskfaget skal styrkes som
språkfag. Er det ikke underlig at visjonen ikke har
fått et innhold etter nesten femmåneder?
Personlig vet jeg ikke hva politikerne mener når
de sier at norskfaget skal styrkes som språkfag.
Jeg frykter at de vil at vi skal jobbe mer med gram-
matikk og mindre med tekstforståelse. Gram-
matikk bedrer ikke ferdigheter i verken lesing
eller skriving. Den er mest anvendelig i fremmed-
språkundervisning (inklusive sidemål) og til støtte
i undervisning av tegnsetting. At norskfaget skal
styrkes som språkfag, kan også bety at elevene
skal måtte lære tekstlingvistikk (læren om hvor-
dan tekster er bygget opp). Kanskje vi skal få lov
til å jobbe med bindeord, tekststruktur og tekst-
forståelse? Hvis politikerne fortsatt er opptatt av
at elevene skal lære grunnleggende ferdigheter,
håper jeg på det siste. Det er det eneste som vil gi
elevene bedre ferdigheter. Det er også det eneste
som vil gi bedre resultater i PISA-undersøkelser.
Men for at elevene skal få lære tekstlingvistikk,
må noe bort. Multemyra må ofres, tradisjoner må
vike, og det er mye å plukke av i norskfaget.
Helene Fæste
norsklektor
De fagre ords tid er forbi?
Høyere lønn
er et nødvendig virkemiddel for å bedre
rekrutteringen til læreryrket, mener innsenderen.
ILL.FOTO
HARALDF.WOLLEBÆK
