k
den gode Strid o. s. v.«, og derefter holdt Pastor Fibiger
en Tale, hvori han gav en saa sand og saa anskuelig Skil
dring af den Afdødes mægtige og elskelige Personlighed,
at den forekommer mig ikke at kunne undværes i dette
Forsøg paa en Levnedsbeskrivelse af Høyen.
Pastor J. FibigersTale ved Høyens Jordefærd.
Min Gud, du er endnu saa rig,
saa mægtig og miskundelig,
som du det altid var.
Bevar min Sjæl og gjør den rig;
saa har jeg nok evindelig.
Det er denne Tone, jeg altid har hørt gaa gjennem
min faderlige Vens og beundrede Lærers Liv. Han har
ogsaa været en Stridens Mand og har havt som en hel
Verden imod sig, og maattet tage mod dens Tryk og dens
Stød, dens lønlige og aabenbare Modstand; han har ogsaa
kjendt til trange Kaar og til liden eller kun lidt ment
Anerkjendelse; han har ogsaa sét de tungeste Tider gaa
over vort Fædreland, og ingen er det gaaet dybere til
Hjerte end ham; men bestandig har han taget mod det
alt med et højt Mod, hver Dag med Lovsang i sit Hjerte,
for hvor rigt et Bord hans Gud dog dækkede for ham,
hvor mægtig og miskundelig han dog altid er, enten Lyk
ken stiger eller falder for Menneskers ængstelige Tanker.
Det var hans aandelige Konst at løfte sig til et Rige, hvor
Sandhedens og Kjærlighedens evige og hellige Aander have
hjemme, det var hans hjertelige Konst at nyde det med
festlig Glæde, og han brugte sin Konst som en Mester,
thi Gud havde givet ham en Sjæl, der var rig nok dertil,
og Gud bevarede ham til det Sidste en Sjæl, som var tro-
386




