22 / 68
22
•
YRKE
MAI 2015
balansert kosthold basert på grønnsaker
og korn.
Matretter og tilberedning
«Innvandrerkostholdet» er ofte
sammensatt og svært ulike fra land
område til landområde. Vi har
DHALOGMINTSAUS
,
LAPSKAUS OG FLATBRØDSOLL
Befolkningen i Norge har endret seg med mange nye brukergrupper
på sykehjem, institusjoner, barnehager etc., som har ønsker o g behov
for forskjellig mat fra det som disse institusjonene ofte tilbyr i dag.
Dette krever opplæring av ansatte, både på disse arbeidsplassene og i
fagopplæringen.
Endringer i kosthold og helse ved
migrasjonen
Kosthold og daglige mattradisjoner
er viktige for hele befolkningen og i
alle aldre. Mange endrer kostvaner
ved migrasjonen, og «nordmenn»
har ofte fått et mer globalt kosthold,
med ferdigmat, fett og sukker, til tross
for mer bruk av frukt og grønt enn i
tidligere tider. Innvandrere tar i bruk
festmaten til daglig, med mer kjøtt,
sukker i leskedrikker og i matretter,
og grønnsakbruken er ofte mindre
enn den var i hjemlandet (Aakervik,
G: 2000, «Innvandring, helse og mat).
Innvandrerbefolkningen forsøker å
tilpasse seg deler av det norske kost
holdet, ofte med utgangspunkt i egne
kostholdtradisjoner. En del får livs
stilsrelaterte sykdommer som diabetes,
overvekt og hjerte og karsykdommer
fordi det er store utfordringer for
mange å holde på eget hverdags
kosthold, mange har mye stress i
livet. Mange får dårligere tannhelse.
Samtidig er det mange sunne og gode
hverdagsretter fra svært mange land,
og mye å lære av og å formidle til større
deler av befolkningen i Norge.
De som ikke bor i et nasjonal/etnisk
miljø/storfamilie, vil ikke alle lage det
tradisjonelle kostholdet som tidligere,
men foretrekker ofte nasjonalrettene og
hverdagsmaten så langt som mulig, selv
om mange bruker mye desserter og fest
mat. En tyrkisk eldre dame jeg intervjuet
kunne fortelle at hun i Tyrkia pleide å
spise varm lunsj, gjerne linsesuppe med
gulrøtter og ris, litt squash, poteter og
tomater. Etter at suppa var klar, tilsatte
hun solsikkeolje, hakket frisk mint og
persille. Hun lager denne matretten noen
ganger til barn og barnebarn. Nå bor
hun alene, og sier at hun har begynt med
nye og lettvinte matvaner, ikke alltid
sunne alternativer for hva hun spiste i
hjemlandet. Det blir mye kaffedrikking
og croissant eller boller (Aakervik, G:
2010 C, «Mat og måltider i hjemmeba
serte tjenester»).
Matkultur og religion
Religionen virker inn på valg av ingre
dienser og tilberedning. For muslimer
er det viktig å overholde fasten hvor
man ikke inntar mat og drikke mel
lom soloppgang og solnedgang. Man
holder på tabuene om å ikke spise
svinekjøtt. Det er viktig for svært
mange muslimer at kjøttet er slaktet
under bønn og ledsaget av en iman, og
kjøttet blir halal og ikke lenger haram.
På samme måte er det for jøder, som
vil ha kjøtt slaktet slik at det ikke blir
oppsamlinger av blod, med en slakte
metode som kan ligne på muslimenes.
Her skal kjøttet være kosher, og det er
ulikt kjøtt man ikke kan spise. Melk og
kjøtt inntas heller ikke under samme
måltid. Hinduer spiser tradisjonelt ikke
oksekjøtt fordi det anses som et hellig
dyr. (Aakervik, G 2010: Dhal eller
lapskaus). Over halvparten av inderne
er dessuten vegetarianere, som har et