27 / 68
YRKE
MAI 2015 •
27
På Høgre sitt landsmøte var
styrking av yrkesfaga tema. Fleire
fylkeslag hadde sendt inn krav
om handling for å skaffe fleire
læreplassar og sikre rekruttering av
nok lærarar. Det er eit engasjement,
og ein vilje til å prioritere yrkesfaga
i det politiske landskapet.
På Høgre sitt landsmøte var styrking
av yrkesfaga tema. Fleire fylkeslag
hadde sendt inn krav om handling
for å skaffe fleire læreplassar og sikre
rekruttering av nok lærarar. Det
er eit engasjement, og ein vilje til å
prioritere yrkesfaga i det politiske
landskapet. Skal vi tru SSB, vil vi
innan 2030 kome til å mangle 13
0000 fagarbeidarar. Ein av Høgre
sine medlemmar i KUF-komiteen
på Stortinget, Kent Gudmundsen,
meiner at Høgre sitt landsmøte no
tar eit «kraftig grep» og «fornyar
yrkesfagløftet». Eit av tiltaka er å
stille strengare krav til det offentlege,
slik at dei legg til rette for fleire
læreplassar. Så får vi håpe at dei
private følgjer opp.
Det er ikkje lenge sidan
Arbeiderpartiet fremja eit forslag på
Stortinget som også handla om eit
løft for yrkesfaga. Ikkje mindre enn
33 tiltak låg i dette forslaget. Felles
for mange av desse er at dei «ber
regjeringa om å styrke…» «leggje til
rette for…» eller «leggje fram ei sak
om» noko. Til å vera eit dokument
med 33 kulepunkt, er forslaget særs
utydeleg – men det osar av gode
intensjonar og god vilje.
Samstundes held vi på med å
implementere Stortingsmelding 22
På rett vei som eit samla Storting
slutta seg til. Mange av dei tiltaka
som er skissert her, er gode tiltak
som eg har stor tru på kan medverke
til å vidareutvikle fagopplæringa.
At så mange politiske parti også
støttar eit løft, er løfterikt for valet til
hausten.
Slik er altså situasjonen: Medan
dei politiska rammene blir lagde
nasjonalt, er det i kommunane
og i dette tilfellet, særskilt i
fylkeskommunane at den nasjonale
politiske viljen skal omsetjast til
praksis. Det er politikarane på
fylkesnivået som skal målbæra dei
nasjonale ambisjonane for yrkesfaga.
Eg vonar at dei vil snakka opp
yrkesfaga, og at dei vil kome med
forpliktande løfter om kva dei faktisk
skal gjere. Vi har i lang tid jobba for
å ruste opp skulane med utstyr og
kompetanse, og her ligg også noko
av svaret på korleis vi skal løfte
fagopplæringa. Medan byråkratane
undersøker korleis situasjonen
er rundt om, veit vi frå vår eiga
medlemsundersøking at 4 av 10
yrkesfaglærarar ikkje har det utstyret
kompetansemåla krev. Mange
manglar også formell kompetanse for
å undervise på yrkesfag.
Korleis kan vi gjere dette til viktige
spørsmål i fylkestingvalkampen?
Vi treng at medlemar og tillitsvalte
snakkar høgt om behovet for å rusta
opp dei vidaregåande skulene. Vi må
krevje at det blir høve til å ta etter- og
vidareutdanninga. Vi treng innlegg i
lokalavisar, at det blir stilt spørsmål
på valmøta og at ein utfordrar
politikarene på kva dei faktisk skal
gjere for å oppfylle løfta sine.
Det er de, medlemmene og
tillitsvalde på yrkesfag, som eig
fagkunnskapen og veit kva som
trengs. De er de som kan fortelje
kvardagshistoriene om korleis
elevane opplever skulen i dag og kva
behova for morgondagen er. Det er
desse historiene som kan gjere ein
politisk forskjell når det gjeld i kva
grad nasjonale politiske ambisjonar
for yrkesfaga blir realisert.
Godt val!
YRKESFAG TEMA I VALKAMPEN
FORBUNDS
KOMMENTAREN
Ragnhild Lied
er leder av Utdanningsforbundet