24 / 68
24
•
YRKE
MAI 2015
Matretter av bønner
Bønner er viktig mat i mange deler av
verden. I Thailand lages det bønnekaker,
av en pasta fra soyabønner. Det indone
siske navnet for bønnekaker er «tahu»
og det japanske «tofu», som er bedre
kjent i vesten. Når bønnekakene er godt
pakket inn, kan de holde seg opp til et
år, men må spises raskt etter at paknin
gen er åpnet. I Mellom Amerika males
brun-sorte bønner og lages til en stuing
som spises til frokost, tilsatt hvitløk og
salt, og spist sammen med små mais
lefser. (Aakervik, G 2000: Innvandring,
helse og mat).
India, Pakistan og Sri Lanka har mange
likhetstrekk i krydderbruk og tilbered
ning av maten. Ingefær brukes i de fleste
retter i det indiske kjøkken, men er også
en viktig del av det pakistanske kosthold
et. Matlagingen starter ofte med å steke
hakket løk og tomater og deretter tilsette
krydder og tilslutt kjøtt eller grønnsaker.
«Salen» er en saus man lager på denne
måten. Kikerter er vanlig, både i stuinger
og i kefirblandinger. Tilberedningen av
«Dhal» med ulike linser, starter også
med stekt løk og tomater, og er en av de
vanligste hverdagsrettene. «Podina», en
mintsaus med kefir, er svært populær og
mildner den sterke maten. Ris er mye
brukt. Chapati, sammalte lefser stekt på
tørr panne, er daglig kost ved siden av
ulike matretter. I Norge bor det mange
tamiler fra Sri Lanka, og kostholdet har
mange likhetstrekk med det pakistanske
og indiske kostholdet, mens smaken er
oftest svært forskjellig da man krydrer
maten på en annen måte (med en annen
sammensetning av krydderet (Aakervik,
G 2000: Innvandring, helse og mat).
Øst Afrika
For eksempel har grunnkosten i
Uganda, Tanzania og Kenya mange
fellestrekk, hvor kornprodukter utgjør
mye av basisføden, tidligere hirse, som
ble spist som en tjukk grøt sammen med
fisk, grønnsaker eller kjøtt. Mais har
i dag fortrengt mye av de tradisjonelle
kornsortene som følge av moderni
sering og matvarehjelp. Mange spiser
maiskorn og bruke bønner sammen i en
matrett, og grønne blader kokes sam
men med løk og tomater. Det er sterkere
mat langs kysten enn i innlandet. Små
fisk tørkes og spises sammen med mais
grøt eller hirsegrøt.
Når man lot melet fra de grove korn
slagene ligge i vann, gjennomgikk det
en gjæringsprosess. Røra ble stekt i
store panner eller takker uten fett eller
olje. Disse lefsene er det vanlig å spise
både i deler av Somalia, i Etiopia og i
Eritrea til de store hovedmåltidene om
dagen. Lefsene passer sammen med
sterke sauser av kjøtt eller/og grønn
saker. Dette er fremdeles dagligkosten
for mange mennesker både i hjem
landene og i Norge, men det lages med
noe forskjellig mel i Norge.
Økt din kompetanse om matkulturer
fra hele verden i Norge
Kunnskap om basiskosten i ulike land,
tilberedning, krydderbruk og måltider
som frokost, lunsj, middag og mellom
mat er verdt å ta med seg. Når man vet
litt om maten fra et område, kan man
begynne å samle mer kunnskap. Det er
verdifullt å ha vite litt om ulike mat
tradisjoner og matkultur både i Norge
og fra andre land. Dette kan man få
vite fra innvandrere og flyktninger som
bor i Norge. Men mange nordmenn
reiser også rundt i verden og blir kjent
med maten i andre land. I tillegg er det
restauranter og spisesteder som lager
mat fra mange mattradisjoner i større
norske byer. Kunnskap kan deles og
utvikles videre på tvers av nasjonalitet,
yrke og bakgrunn.
Fagfolk og lærere
Mange innvandrere og flyktninger
jobber i dag, og vil i fremtiden komme
til å jobbe i pleie- og omsorgsarbeid,
med barn i barnehager og i eldreomsor
gen, både i de hjemmebaserte tjenester,
på sykehjem og sykehus men også i
en rekke andre sammenhenger der
det serveres mat. Norske tradisjonelle
småretter som flatbrødsoll, supper og
vassgraut (byggraut) (Aakervik, G
2010, Mat og måltider i hjemmebaserte
tjenester) er næringsrike matretter
som er i ferd med å gå tapt i den opp
voksende generasjonen, også blant
etniske nordmenn. Sunn og næringsrik
mat fra mange land kan bli felleseie.
Vi bør oppfordre flere innvandrere
og flyktninger og deres etterkommere
til å ta yrkesfaglærerutdanning eller
annen tilsvarende fagutdanning. Når
fagfeltene selv rekrutterer innvandrere
og flyktninger som lærere og veiledere,
kan det være mulig å få til et endret
perspektiv på mat og måltider, om
det er på storkjøkken, innen pleie- og
omsorgssektoren eller på kjøkken og
kantiner. La yrkesfagene ta inn over
seg endinger av elevsammensetning og
endringer i befolkningen. Dette er ikke
en trussel mot yrkesfagene, snarere en
kilde til fornyelse og berikelse.
KILDER:
Aakervik, G: Dhal eller lapskaus,
Pensumtjeneste AS 2010
Aakervik, G: Mat og måltider i
hjemmebaserte tjenester og i
eldreomsorg, Pensumtjeneste AS 2010
Aakervik, G: Innvandring, helse og mat
Endringer i kosthold og helse ved
migrasjonen, Almater Forlag AS 2000