21 / 72
Musikk gir
mestring
Jenta kunne ikke et ord
norsk første dag i barne-
hagen og gråt ustoppelig i en
time. Etter 20minutter med
sanglek danset hunmed de
andre.
TEKST OG FOTO
LINE FREDHEIMSTORVIK
–Musikk er magi, og sanglekene gjør at
den minoritetsspråklige jenta opplever
mestring og at hun deltar på lik linjemed
andre, forteller doktorgradsstipendiat
Nora Bilalovic Kulset ved Institutt for
musikk ved NTNU. Historien om jenta
er en del av hennes feltarbeid i dok-
torgraden hun tar i musikkvitenskap.
Doktorgraden har fokus på den voksne
i sangsamlingen i barnehagen.
LÆRERSPRÅKRASKERE
Den minoritetsspråklige jenta sluttet
å gråte med en gang en gruppe barn
på avdelingen hennes begynte å synge
sammenmedNoraB. Kulset og toansatte.
Etter kort tid beveget hun seg til musik-
ken sammenmed de andre og smilte.
– Vi tilegner oss språket raskere
når vi synger. Internasjonal forskning
viser at språk og musikk nemlig har
overlappende nettverk i hjernen, for-
teller Kulset. Hun deltok på kurset
Lek
og samspill i mangfoldsperspektiv
i regi
av Utdanningsforbundet. Musikkakti-
viteter bidrar også, ifølge forskeren, til
bedre lytteevne. Frasene, setningene
og fonologi (lydlære) bli riktige fordi de
ligger i sangteksten.
– Tunge og munnhule må også lære
språket. Det gjør vi når vi synger. Vi lurer
språket inn i hjernen vedmusikk, fortel-
ler Kulset.
REDDFORÅSYNGE
Hun understreker at musikk også gjør
oss glad. Spyttprøver av amatørsan-
gere før og etter en korøvelser viser at
kjærlighetshormonet oksytocin er mye
høyere etter korøvelsen enn før.
– Er du glad er hjernen trygg. Du kan
ikke lære noe uten at hjernen er trygg,
påpeker Kulset. Hun mener barne-
hagene ikke trenger legge musikk bare
til samlingsstund, men kan bruke sang
og sangleker hver dag.
– Vi er altfor redde for å synge fordi
vi lurer på omvi synger bra, eller husker
teksten. Sang er tilknytning, sier Kulset,
som oppfordrer barnehagelærere til å
synge mer. Hun får støtte av høyskole-
lektor Cecilie Dyrkorn Fodstad ved
DMMH, seksjon for norsk.
–Du kan bruke sangleker ute og synge
i overgangssituasjoner. Det er spesielt
bra for minoritetsspråklige barn, fordi
de for eksempel forstår de skal ut når
de synger en spesiell sang, sier Fodstad.
GRUNNERTILMUSIKK
Å synge i barnehagen er bra fordi
det er artig, skaper fellesskap og gir
barna fonetisk kompetanse, ifølge
høyskolelektoren.
– For 10 prosent av alle barn er lyder
vanskelige. Det er lettere å avkode en
tekst hvis barna har hatt rim og regler
i barnehagen daglig, sier Fodstad. Hun
fant ut i sin studie Lek og samspill i et
mangfoldsperspektiv at etnisk norske
barn og flerspråklige barn lærer regler
og sanger på samme måte. De opple-
ver også mestringsglede. Barnehage-
ansatte med et «baklommerepertoar»
av poetiske tekster, vil ifølge Fodstad,
ha større sannsynlighet for å bruke dem
i hverdagen.
– Man trenger ikke et veldig stort
repertoar. Repetisjon er en gave til
barna, sier Fodstad.
Høyskolelektor Cecilie
Dyrkorn Fodstad
ved DMMH sier de
flerspråklige barna
bør få kjennskap til de
ellingene, reglene og
sangene i barnehagens
barnekultur, fordi de
oppleves meningsfulle
for dem.
– Musikk er magi, og sanglekene gjør at minoritetsspråklige barn opplever mestring og lettere kan
delta på lik linje med andre, forteller doktorgradsstipendiat Nora Bilalovic Kulset ved Institutt for
musikk ved NTNU.
AKTUELT
NY DOKTORGRAD OM MUSIKK
første steg nr
4
|
2016
|
21