Table of Contents Table of Contents
Previous Page  15 / 68 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 15 / 68 Next Page
Page Background

15 |

UTDANNING

nr. 14/8. september 2017

For tidlig?

Forskerne er uenige om hvor stor betydning det

har om barn er seks eller sju år når de starter på

skolen.

Hogsnes mener likevel at én ting er blitt vikti-

gere: leken.

– Hvis det ikke er rom for lek i første klasse,

har seksåringene det bedre i barnehagen, sier hun.

– Skolene var i villrede da seksåringene kom for

20 år siden. Den gangen skulle det første skoleåret

være noe midt mellom barnehage og skole, sier

Hogsnes.

– Før Reform 97 var det et tett samarbeid mel-

lom barnehage og skole, sier hun.

Noe av tanken med Reform 97 var at hele det

første skoleåret skulle være en overgangsperiode.

Etter Kunnskapsløftet skjedde det noe.

– Det var mer rom for lek før Kunnskapsløftet,

og det er synd. Seksåringene lærer gjennom lek,

og i undersøkelser hvor barna selv blir spurt, sier

de at de ønsker å leke, sier Hogsnes.

Det var like etter årtusenskiftet at norske elever

deltok i internasjonale kunnskapstester som PISA,

sommåler 15-åringers kompetanse i lesing, mate-

matikk og naturfag, og lesetesten PIRLS, der elever

på 4. og 5. trinn deltar. Resultatene viste at lesekom-

petansen var lavere enn i sammenlignbare land.

– Alle elevene har nytt godt

av barnehagepedagogikken

Undervisningsinspektør for første til fjerde klasse

på Sem skole, Sondre Aurmo (45), er utdannet før-

skolelærer.

Han var ferdig utdannet i 1997 og kom til skolen

samtidig som de første seksåringene.

– Vi var mange førskolelærere som fikk jobb i

skolen den gangen. Vi tok med oss barnehagepe-

dagogikk som jeg tror alle elevene har nytt godt

av, sier Aurmo til Utdanning.

Det var denne pedagogikken som var ønsket i

skolen, men som politikerne senere mente var for

lite læringsorientert.

Ifølge professor Peder Haug ble det blant annet

pekt på at førskolelærerne hadde fått hånd om

første klasse, og at de ikke hadde kompetanse i å

undervise i lesing.

– Daværende utdannings- og forskningsminis-

ter Kristin Clemet antydet i 2003 at hun ville at

lesetreningen skulle begynne i 1. klasse. Dermed

så vi signalene omKunnskapsløftet allerede 2003-

2004, og kommunene begynte å ta konsekvensene

av dette veldig raskt, sier Haug.

Han sier at det diskuteres hvorvidt Reform 97

ble gjennomført i tråd med intensjonen.

– Vi vet at Kunnskapsløftet i større grad foku-

«Finnene setter i gang tiltak

med en gang de tror elever

strever. Det gjør de uten å

spørre noen.»

Peder Haug, professor

>

Første trinn

på Sem skole har 25 elever og to lærere.