![Show Menu](styles/mobile-menu.png)
![Page Background](./../common/page-substrates/page0015.jpg)
15 |
UTDANNING
nr. 14/8. september 2017
For tidlig?
Forskerne er uenige om hvor stor betydning det
har om barn er seks eller sju år når de starter på
skolen.
Hogsnes mener likevel at én ting er blitt vikti-
gere: leken.
– Hvis det ikke er rom for lek i første klasse,
har seksåringene det bedre i barnehagen, sier hun.
– Skolene var i villrede da seksåringene kom for
20 år siden. Den gangen skulle det første skoleåret
være noe midt mellom barnehage og skole, sier
Hogsnes.
– Før Reform 97 var det et tett samarbeid mel-
lom barnehage og skole, sier hun.
Noe av tanken med Reform 97 var at hele det
første skoleåret skulle være en overgangsperiode.
Etter Kunnskapsløftet skjedde det noe.
– Det var mer rom for lek før Kunnskapsløftet,
og det er synd. Seksåringene lærer gjennom lek,
og i undersøkelser hvor barna selv blir spurt, sier
de at de ønsker å leke, sier Hogsnes.
Det var like etter årtusenskiftet at norske elever
deltok i internasjonale kunnskapstester som PISA,
sommåler 15-åringers kompetanse i lesing, mate-
matikk og naturfag, og lesetesten PIRLS, der elever
på 4. og 5. trinn deltar. Resultatene viste at lesekom-
petansen var lavere enn i sammenlignbare land.
– Alle elevene har nytt godt
av barnehagepedagogikken
Undervisningsinspektør for første til fjerde klasse
på Sem skole, Sondre Aurmo (45), er utdannet før-
skolelærer.
Han var ferdig utdannet i 1997 og kom til skolen
samtidig som de første seksåringene.
– Vi var mange førskolelærere som fikk jobb i
skolen den gangen. Vi tok med oss barnehagepe-
dagogikk som jeg tror alle elevene har nytt godt
av, sier Aurmo til Utdanning.
Det var denne pedagogikken som var ønsket i
skolen, men som politikerne senere mente var for
lite læringsorientert.
Ifølge professor Peder Haug ble det blant annet
pekt på at førskolelærerne hadde fått hånd om
første klasse, og at de ikke hadde kompetanse i å
undervise i lesing.
– Daværende utdannings- og forskningsminis-
ter Kristin Clemet antydet i 2003 at hun ville at
lesetreningen skulle begynne i 1. klasse. Dermed
så vi signalene omKunnskapsløftet allerede 2003-
2004, og kommunene begynte å ta konsekvensene
av dette veldig raskt, sier Haug.
Han sier at det diskuteres hvorvidt Reform 97
ble gjennomført i tråd med intensjonen.
– Vi vet at Kunnskapsløftet i større grad foku-
«Finnene setter i gang tiltak
med en gang de tror elever
strever. Det gjør de uten å
spørre noen.»
Peder Haug, professor
>
Første trinn
på Sem skole har 25 elever og to lærere.