17 / 68
17 |
UTDANNING
nr. 14/8. september 2017
– Positivt for
minoritetselever
Barnmedminoritetsbakgrunn
gjør det bedre på skolen etter
Reform97.
Anders Bakken er forsker
ved seksjon for ung-
domsforskning i Velferdsforskningsinstituttet
NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).
Han har tidligere forsket på hvordan seksår-
ingenes skolestart påvirket skoleresultatene til
minoritetselever.
– Vi så at de minoritetselevene som hadde hatt
ett års ekstra skolegang, gjorde det litt bedre enn
minoritetselevene som hadde ni års skolegang,
sier Bakken til Utdanning.
Han sier at en langt høyere andel barn fra den
etniske norske majoriteten gikk i barnehagen enn
barn med minoritetsbakgrunn.
– Det kan tyde på at en del av minoritetsbarn
hadde fordeler av å starte tidligere på skolen og
møte majoritetselever, og slik trolig få språklige
fordeler av å begynne ett år tidligere, sier Bakken.
Bakken sier også at evalueringen av Kunnskaps-
løftet tyder på at verken Reform 97 eller Kunn-
skapsløftet har hatt særlig effekt på utjevning av
sosiale forskjeller, slik tilhengere av reformen
håpet at den skulle gjøre.
– Det er ikke noe som tyder på at det var en
utjevnende reform. Foreldres utdanning var i stor
grad det som skilte barnas resultater, uavhengig av
om barna hadde gått ni eller ti år i grunnskolen.
Barn med foreldre med høy utdanning gjorde det
jevnt over bedre enn barn med lavt utdannede for-
eldre. Vi fant også at etter at Kunnskapsløftet ble
innført, ble det et større gap mellom de med høy
og lav sosial bakgrunn, sier Bakken.
«Foreldres utdanning var i stor grad
det som skilte barnas resultater, uavhengig
av om barna hadde gått ni eller ti år
i grunnskolen.»
Anders Bakken, forsker