16 / 68
16 |
UTDANNING
nr. 14/8. september 2017
serte på læring, og vi fikk en veldig satsing på
ungdomstrinnet. Etter hvert forsvant også førsko-
lelærernes rett til å jobbe i skolen, og regelen om at
det skulle være flere enn én pedagog hvis det var
flere enn 18 elever, ble også fjernet.
– På 1990-tallet bygde man ommange skoler og
lagde skolene mer barnehagepreget. Men lek bru-
kes i liten grad som tilnærming til læring. Leken er
først og fremst rekreasjon, sier Peder Haug.
Vil beholde leken
Både i Sverige og Finland starter barn på skolen
når de er sju år.
– Finnene bruker ett år mindre på skolen, men
har bedre resultater enn i Norge. Men det handler
mer om hvordan undervisningen er lagt opp i Fin-
land enn om omfanget av skolen. Finnene har hatt
et mer autoritært preg, sier Peder Haug.
– Forskning kan tyde på at den lærerfokuserte,
kateterorienterte undervisningen har større effekt
enn den noe mer elevorienterte norske tradisjo-
nen, hvor det har vært en større grad av frihet for
elevene, med ansvar for egen læring, sier han.
Reformen skulle også gi de svake elevene i
Norge et bedre utgangspunkt med tidligere sko-
lestart og ett år ekstra på skolen. Men Finland har
også bedre resultater på dette området, til tross for
senere skolestart.
– Finnene har klart å realisere tidlig innsats.
De setter i gang tiltak med en gang de tror elever
strever. Det gjør de uten å spørre noen. I Finland
er omfanget av spesielle tiltak størst hos de yng-
ste elevene, mens i Norge er omfanget av tiltakene
størst for de eldste elevene, sier Haug.
Ved Sem skole jobber de for å nå målene i
Kunnskapsløftet gjennom lek.
Inspektør Sondre Aurmo mener det er mange
fordeler ved at seksåringene er på skolen.
– Skolen hadde godt av å få de små inn. Etter
reformen har vi undervist på andre måter, og sko-
len ble mer lekende i læremåten. Dette jobber vi
for å beholde, selv om kravene til hva elevene skal
lære første året er endret, sier Sondre Aurmo.
På Sem skole er det én klasse på første trinn, og
den har to lærere. Elevene har møttes flere ganger
før skolestart, og det er viktig, ifølge forskeren.
– Har du noen venner på skolen?
Aksel Drevsjømoen Rognerud (6) nikker og hol-
der opp alle fingrene.
– Ti stykker har jeg, sier han fornøyd.
Maya Madikken Lilleby (6) har enda flere.
– Jeg er venn med alle på skolen, sier hun.
Aksel og Isabelle Angelin Köhnberg-Nilsen ser
på henne med store øyne.
– Ja, for storebroren min kjenner alle her, og
han har sagt at jeg også kan være venn med dem,
forklarer Maya.
Venner er viktig for å skape en trygg overgang
til skolen, viser forskning.
– Det aller viktigste for barn er å beholde ven-
ner og å få venner, sier førsteamanuensis Hilde
Dehnæs Hogsnes.
Hun viser til undersøkelser hvor barna selv er
blitt spurt om hva som er viktigst for dem når de
skal starte på skolen.
– Vennskap dannes når barna har noe felles, et
prosjekt som knytter dem sammen. Lek egner seg
godt til å danne vennskap, sier Hogsnes.
Aurmo er enig, og mener at leken også har
mange andre fordeler:
– Læring gjennom lek er morsomt. Barn er
nysgjerrige og liker å forske seg fram til kunnskap
når det skjer gjennommetoder som er inspirert av
leken, sier Aurmo.
Aksel er ikke i tvil om hva han liker best med
skolen:
– Lekeapparatene, sier han og peker ut gjennom
vinduet. Skolegården på Sem er stor, og foran byg-
get ligger et stort, fargerikt klatrestativ.
Maya er ikke enig med Aksel.
– Lekser er det beste. Jeg har gjort leksene alle-
rede, sier hun stolt.
Hovedsaken
SEKSÅRINGER I SKOLEN
«Skolen hadde godt av å få de små inn.
Etter reformen har vi undervist på andre måter,
og skolen ble mer lekende i læremåten.»
Sondre Aurmo, undervisningsinspektør
Maya Madikken Lilleby
(6)
svinger seg i lekestativet.