Utdanning nr. 14

34 |

UTDANNING

nr. 14/8. september 2017

Lag

spilleren

Portrettet

–Det er lite jeg angrer på av det jeg har gjort i livet, men hadde jeg

kunnet gjøre ting på nytt, hadde jeg nok lagt ned litt mer flid i leksene,

innrømmer Sigve Bolstad.

TEKST

MarianneRuud |

mr@utdanningsnytt.no

FOTO

BoMathisen

Lederen for Politiets Fellesforbund

vokste opp på

Lødingen i Nordland. Han drar gjerne tilbake for

å besøke familien eller delta i et sykkelritt. Bol-

stad har drevet med idrett og trening hele livet.

Denne høsten skal han og kona løpe Berlin mara-

ton sammen.

– Hvordan var du på skolen?

Han trekker på smilebåndet og fester en pin for-

met som et håndjern til jakkeslaget.

– Hvis jeg skal være ærlig, så var jeg vel ikke

blant dem som la ned mest tid på skolearbeid. Men

jeg var veldig sosial og deltok i kultur og idrett. Jeg

spilte i band og i musikkorpset og drev med både

håndball, fotball og volleyball. Det ble litt lite tid

til leksene.

Favorittfaget hans var samfunnsfag.

– Og sommange andre gledet jeg meg til gym-

timene.

– Engasjerte du deg i elevrådet?

– På grunnskolen på Lødingen var jeg med i

styret. På videregående spilte jeg aktivt volleyball.

Vi lå i 2. divisjon, så det ble mye trening, reising,

samlinger og kamper.

Han bodde på hybel fra han var veldig ung.

– Som 16-åring flyttet jeg til Sortland for å gå

på gymnaset.

Sigves mor jobbet på apotek. Faren var sjømann

i innen- og utenriksfart.

– Det falt noen tårer når han dro ut, sier Bol-

stad og blir stille et kort øyeblikk: – Pappa kunne

være borte i måneder, av og til opp mot ett år. Da

holdt mamma fortet. Hun stilte opp på kamper og

for skolekorpset. Jeg har to søstre. I dag bor en i

Trondheim og en i Drøbak. Begge har fått seg jobb,

har barn og har det bare bra. Jeg er veldig glad i

søstrene mine, sier han.

– På Lødingen gikk vi i fjellet og plukket bær.

Faren min er friluftsmann på sin hals. Særlig har

en tur brent seg inn. Mamma, pappa og jeg pakket

sekker på rundt 20 kilo. Vi tre gikk over fjellet ved

Hellemobotn innerst i Tysfjorden og inn i Sverige.

Her er Norge på sitt tynneste. Det var en knallfin

tur med flere overnattinger ute, sier han.

– Selv er jeg forholdsvis rå og kynisk på å prio-

ritere familien. Jeg har en sønn på ungdomsskolen

og en datter på videregående. Under en lokal-

lagsledersamling på Gol prioriterte jeg å kjøre sju

timer opp og ned til Oslo for å få med meg en times

skoleavslutning. Deltar barna på håndball- eller

fotballkamper, er enten jeg, kona mi eller begge på

tribunen og heier. Likevel vil jeg ikke legge skjul

på at vervet som topptillitsvalgt har konsekvenser

for tilstedeværelsen hjemme. Heldigvis har jeg en

familie som aksepterer noe fravær.

– Kommer noen av barna til å følge i dine fotspor?

– Datteren min har lyst til å bli veterinær. Hva

sønnen min vil, er jeg usikker på. Men ønsker han

å bli politi, er veien til informasjon kort. Jeg har et

onkelbarn i politiet, så noe rett har jeg vel gjort.

– Hvis du skal bidra i husarbeidet, hva er din favoritt-

aktivitet?

– Jeg vasker opp, selv om vi har oppvaskmaskin.

Sigve Bolstad

(52)

Yrke

Leder av Politiets

Fellesforbund.

Bakgrunn

Bolstad hadde aspirant-

året i Vadsø og plikt-

året i Vardø.

I Oslo-politiet har han

jobbet i ordensavde-

linga, i uropatruljen,

drevet med forebyg-

ging, etterforskning,

eiendom og sikkerhet,

narkotikakriminalitet

og samarbeid med fri-

villig sektor.

I fire år var han daglig

leder for 20 politifolk

på politiposten på Oslo

Sentralstasjon.