Utdanning nr. 14

37 |

UTDANNING

nr. 14/8. september 2017

miljøer, mot innvandrermiljøene, mot imamer

og andre. Her gjøres det et godt arbeid nå, særlig i

Oslo, sier han og lener seg fram.

– Dette er kjempeviktig.

Det handler om å skape

tillit. Vi jobber også litt på samme måte med rus-

sefeiringen. Vi begynner ett år før med å kontakte

russepresidenten. Så klargjør vi våre forventninger

og krav. Tett dialog gjør det mulig å unngå at kjede-

lige ting skjer.

Deling av ulovlig innhold på nett bekymrer både

foreldre og lærere.

– Det samme gjør overgrep mot barn, både de

som utføres rent fysisk og overgrep som bestilles

via nett og utføres i andre land.

– Det å sitte på kveldstid eller nattetid og se på

overgrep mot barn oppleves av noen sommindre

alvorlig enn å utføre overgrepene selv. Den nega-

tive utviklingen har skutt fart, både nasjonalt og

internasjonalt, noe politiet er oppmerksomme på.

Derfor har Kripos etablert en egen nettpatrulje.

Politiet gjennomførte også operasjon «Dark room»

i Bergen, der noe av det som foregår på det såkalte

«mørke nettet», ble avdekket. I tillegg har politiet

avslørt fildelingsnettverk som brukes til å laste ned

overgrep mot barn gjennom den internasjonale

aksjonen Police2Peer. Men feltet er nesten ende-

løst, og politiet er nødt til å prioritere.

– PF krever generell bevæpning av politiet. Hva er

bakgrunnen?

– Mannskapene kom selv til oss og sa at vi

måtte ta opp temaet fordi samfunnet har endret

seg. Debatten handler også om verneutstyr, hvem

som kan gi ordre, kommandolinjen, opplæring,

våpentyper og våpeninstruksen.

– Skal vi ha våpenet på hofta eller skal vi ha

fremskutt lagring i bilen, slik som i dag? På lands-

møtet i 2012 gikk et flertall av våre medlemmer

inn for generell bevæpning av norsk politi. Siden

har vi jobbet for det.

– Dere har nå prøvd midlertidig bevæpning. Hva var

erfaringen?

– Da har jeg lyst til å sitere politidirektør Reidar

Humlegård. Han sa at han var stolt av måten poli-

tiet har framstått på i de 14 månedene dette varte.

– Er det lettere å ty til våpen i en stressa situasjon, hvis

man har det på hofta?

– Det finnes gode argumenter for å ha et ube-

væpnet politi også. Og at det kan oppstå episoder

som ikke ville skjedd hvis man var ubevæpnet,

har jeg aldri lagt skjul på. Men med tanke på sam-

funnsutviklingen og innbyggernes egen sikkerhet,

mener vi at generell bevæpning er best.

– Hvordan kan politiet få flere jenter og flere med

minoritetsbakgrunn?

– Begge deler er viktig, så dette jobber vi med.

Politiet skal speile et snitt av befolkningen. Der er

vi ikke i dag.

– Terroristene i Barcelona i august ble skutt der og da.

Aktualiserer det debatten?

– Bevæpnet politi kan forhindre en situasjon. I

tilfeller der vi ikke kan det, kan vi begrense ska-

deomfanget. I en lignende situasjon som i Barce-

lona, gir fremskutt lagring (våpnene ligger i faste

våpenskap i politibilene, red.anm.) , slik norsk

politi har, et høyere stressnivå, rett og slett fordi

sekundene teller. Sånn sett er det godt at stabssjef i

Oslopolitiet, Johan Fredriksen, har støttet oss. Han

er en kollega det er verdt å lytte til. En sindig og

rolig kar som også var stabssjef under det tragiske

terrorangrepet 22. juli 2011.

Bolstad er i ferd med å pakke sammen. En sam-

ling i Politiets Fellesforbund om terror venter.

«Jeg har

nok alltid

vært den

som ville

ta vare

på folk.»

Spørsmålet

jeg gjerne

ville blitt stilt

Hvorfor er det viktig å

være fagorganisert?

Den norske modellen

er bygd opp rundt at

arbeidstakerne er en

viktig premiss for et

velfungerende arbeids-

liv. Her inngår viktige

forhold som å skape

god medbestemmelse,

reell innflytelse, utvikle

god ledelse og et godt

arbeidsmiljø, bidra til

at arbeidstakerne drar

nytte av sin kunnskap,

samt skape gode resul-

tater og et godt forhold

til innbyggerne. Det er

brei enighet om at det

trengs sterke arbeids-

takerorganisasjoner

for å nå disse målene.

– Lærerne vil

komme

tett på eleven. Politiet vil

komme tett på befolk-

ningen. Her har vi noen

fellesnevnere,

sier Sigve Bolstad.

FOTO

BOMATHISEN

Sigve Bolstad jobbet

på

Oslo S da det første

kameraovervåkings-

prosjektet rundt Oslo S

ble iverksatt. Da politi-

kerne i 2002 ville stoppe

overvåkingen, ble Sigve

Bolstad bekymret. – Hittil

i år har vi hindret 238

barn og unge i å oppsøke

Plata-miljøet. Vi frykter at

politiet mister kontrollen

hvis miljøet splittes, sa

Bolstad, som den gang var

politiførstebetjent.

FOTO

RUNEHOLMSCHULSTAD,

AFTENPOSTEN/NTBSCANPIX