Utdanning nr. 14 - 2017

39 / 68

39 | UTDANNING nr. 14/8. september 2017
Forvandlingen
De få elevene en føler at en ikke nådde frem til, kan
mange år senere overraske deg og fortelle at det du
trodde var feil, var rett for akkurat denne ene.
TEKST KariOlivVedvik
FOTO Privat
Tidlig en morgen er Runar Hestman på tur i sko-
gen og setter seg ned med kaffekoppen sin. Det
er få mennesker ute på tur så tidlig på morgenen,
men det kommer en ung mann i militæruniform
bort til ham og spør: «Kjenner du meg igjen?»
– Jeg pleier alltid å kjenne igjen tidligere elever,
men denne unge mannen med lyst, kortklipt hår
som sto der stram og rett i ryggen, kjente jeg slettes
ikke igjen, forteller Runar.
Når den unge mannen begynner å fortelle,
demrer det sakte, men sikkert hvem han kan
være, men forvandlingen er så total at Runar knapt
tror sine egne øyne.
– Ett år hadde jeg fire-fem gutter i spesialun-
dervisning i matematikk. Det var tungt. Jeg er ikke
utdannet spesialpedagog, men gjorde så godt jeg
kunne. De gjorde ikke lekser og var uinteresserte
i undervisningen. Noen ganger tenkte jeg at nå går
det bedre, men så viste det seg neste time at det
gjorde det slettes ikke.
Runar husker dem som svartkledte gutter med
langt svart hår, lute i ryggen og helt uten interesse
for å lære noe.
– Den ene gutten ble trukket ut til eksamen og
måtte opp i matematikk muntlig. Jeg hadde ikke
stor tro på at dette kunne gå bra, men i og med
at jeg var matematikklæreren hans, prøvde jeg å
bistå han så godt jeg kunne. Vi prøvde og fikk gjort
litt, men det gikk veldig tungt. Det er jo begrenset
hvor mye du skal hjelpe elevene, men jeg ga ham
noen korte og konsise tips. Noen vil si at jeg hjalp
ham for mye.
Eleven som aldri hadde fått noe mer enn 2 i
matematikk, fikk 4 på muntlig eksamen. Denne
morgenen i skogen står han foran sin tidligere
lærer og takker ham for at han hjalp ham på akku-
rat denne eksamen. Det ble et vendepunkt i livet
for ham.
– Det var rørende å høre. Den karakteren og
mestringsfølelsen det hadde gitt ham, fikk ham
til å endre retning. At noe så lite kan bety så mye,
var godt å høre for en lærer. En sånn tilfeldighet
ble utrolig viktig for denne unge mannen. Tenk
at jeg som ikke trodde at jeg hadde gjort så god
jobb, hadde for akkurat denne eleven utgjort en
så stor forskjell.
Eleven som hadde hatt langt mørkt hår, litt lut
holdning og alltid kledde seg i svart, hadde gjen-
nomgått et hamskifte.
– Der sto han, i kongens klær og var som for-
vandlet. Han fremsto som mye mer selvsikker og
stram. Jeg hadde aldri i verden kjent ham igjen om
han ikke hadde kommet bort til meg. Mye en gjør
som lærer, kan virke uviktig, men kan for enkelte
elever utgjøre en stor forskjell. Jeg må innrømme
at jeg ikke trodde det skulle gå så bra med ham,
men tenk at ett godt resultat etter mange dårlige
fikk ham til å finne en motivasjon til å endre seg,
sier Runar Hestman.
Gylne øyeblikk
I denne spalta forteller lærere og barnehagelærere om
noe de har lyktes særlig godt med.
Runar
Hestman (65)
Hvem:
Tidligere lærer ved
Fløysbonn skole i
Oppegård i Akershus.
Nå pensjonist.
Godt å tenke på:
Små ting kan bety så
mye for enkeltelever.
Legg ned en innsats!
Har du opplevd et gyllent øyeblikk
som du vil dele med andre?
Tips oss! . Merk
e-posten «Gylne øyeblikk».