![Show Menu](styles/mobile-menu.png)
![Page Background](./../common/page-substrates/page0036.jpg)
36 |
UTDANNING
nr. 14/8. september 2017
Det pleier jeg å få høy score for. Ellers forsøker jeg
å bidra, så godt jeg kan. Og så har jeg en effektiv og
flittig kone med høy kapasitet, sier han og smiler.
– Hva er en bra dag med familien?
– Vi står opp samtidig, spiser frokost sammen
og går tur i skog og mark. Vi tar med noe å spise og
drikke på, og prater sammen. Vi spiller kort også,
gjerne amerikaner. Siste dag før skolestart ble det
tur til Ingierstrand, der vi nøt en rabarbraslush.
Dagen ble avsluttet med amerikaner.
Om sitt yrkesvalg sier han følgende: – I militæ-
ret var jeg først på Trandum og så i en leir utenfor
Bodø. Jeg har nok hatt en sånn politi-spire i magen
hele tiden. Jeg er svært sosial og veldig glad i folk,
særlig i eldre. I oppveksten var jeg mye med beste-
foreldrene mine. Jeg har nok alltid vært den som
ville ta vare på folk og ta de slemme tyvene. Da
jeg var yngre, syntes jeg bussjåfør eller trailersjå-
før virket spennende, men etter at jeg begynte på
Politiskolen i Oslo, var valget tatt.
– Her gjennomførte vi det første overvåkings-
prosjektet. Jeg var assisterende prosjektleder. Det
var en interessant tid, da jeg kom tett på barn og
unge med rusproblemer, forteller han.
Den gangen holdt miljøet til på Plata nedenfor
Oslo S.
– Det var mye vinningskriminalitet. Det ble
bevilget fire millioner kroner til en satsing på barn
og unge i rusmiljøet den gang. Blant annet hadde
vi et hjemkjøringsprosjekt. Ungdom som kom fra
områder utenfor Oslo, ble kjørt hjem av politiet.
Foreldrene ante som oftest ikke at barna befant
seg i rusmiljøet i hovedstaden. Vi reddet ikke alle,
men noen.
- Bolstad er en dyktig og tydelig leder.
Han er
kjent for å ha god forankring i forbundet før han
uttaler seg i media. Han respekterer redaktørpla-
katen og lar Politiforum få jobbe uten innblanding,
sier redaktør for Politiforum, Martin Mortvedt, og
legger til: - Som kollega er han blid og omsorgsfull.
Han er familiemann, glad i hjemplassen og en som
holder seg i form.
- Sigve Bolstad meldte seg frivillig til å jobbe
med rekruttering av flere unge med minoritets-
bakgrunn og flere jenter til politiet allerede før han
ble leder. Og når han tar på seg en oppgave, følger
han den opp. Han er ærlig, en god samarbeids-
partner, flink til å lytte og en du alltid kan ringe
til. Han klarer å kombinere jobb og familieliv på
en måte som gjør ham til et godt forbilde for andre,
sier kollega Nasim Karim, leder i likestillings- og
mangfoldsutvalget i Politiets Fellesforbund.
Bolstad er kjent for å være direkte. Da han ble
valgt til leder første gang, ble det sagt: «Han kan
si fra, han velger vi.» Siden er han blitt gjenvalgt
uten motkandidater. Fagforeningslederen
– Uttaler jeg meg i riksmediene, kommer det
av og til en telefon fra mamma. Hun kan gi ros,
men mener hun jeg har ordlagt meg feil, sparer
hun ikke på kruttet.
– Er det av henne du har lært å uttale deg i klartekst?
– Det kan være, sier Bolstad og ler.
Under Arendalsuka
i august overleverte Sigve
Bolstad «Kriminialpolitisk handlingsprogram» til
Jonas Gahr Støre og Erna Solberg. I planen står det
at «Politikerne må godta at ikke alt forebyggende
arbeid kan måles.» Det står også at tilstedeværelse
er et av de viktigste forebyggende tiltakene poli-
tiet har.
– Ikke alt
som teller, kan telles. Politietaten må
aldri bli et konsern som leverer på samlebånd.
Politiets oppgave er å være tett på der kriminalitet
kanskje skjer, også på nett.
– Det å være tett på er et av målene med nærpoliti-
reformen. Men dere er ikke fornøyde?
– Korrekt. Vi er blitt flere, men det operative,
synlige politiet er ikke vesentlig styrket. De 2000
nye stillingene har gått til å styrke Politidirektora-
tet (POD), særorgan og politisivile. Det er bra. Men
skal politiet måles på om vi er tett på, så følges
ikke intensjonene opp.
– Dere etterlyser en samfunnsøkonomisk analyse av
hva samfunnet kan spare hvis man lykkes med forebyg-
ging. Steffen Handal vil ha færre elever per lærer. Kan det
være forebyggende?
– Steffen er en klok mann. Det er en fin måte
å tenke på. Sånn tenker vi også i politiet. Lærerne
ønsker å komme tett på eleven. Vi ønsker å komme
tett på befolkningen. Både elever og befolkningen
ønsker å bli sett. Her er det klare fellesnevnere.
Skal vi lykkes, må økonomien på plass.
For noen år siden deltok Utdanning på et semi-
nar på Politihøgskolen i Oslo der London-politiet
snakket om såkalt etterretning på lavt nivå. Det
handlet om at politiet gjør seg kjent i ungdoms-
miljøene og snakker med lærere, foreldre, religiøse
ledere. Målet er at folk skal føle seg trygge nok til
å tipse politiet, for eksempel ved mistanke om
radikalisering.
– Det er en veldig god strategi. Jeg vil si det så
sterkt: Det grenser til tjenesteforsømmelse å ikke
gå den veien. Erna Solberg sa i en debatt med Jonas
Gahr Støre nylig at hvis man skal trekke noe posi-
tivt ut av det tragiske terrorangrepet 22. juli 2011,
så er det den grusomme erfaringslæringen som
viste oss viktigheten av å forebygge. Dette handler
om samarbeidet med PST, POD, justissektoren og
politikere, men også om at politiet og andre insti-
tusjoner må jobbe tett opp mot ulike ungdoms-
Portrettet
Bildet er tatt
i Lødingen.
– Her var jeg ikke gamle
karen, kommenterer
Bolstad.
FOTO
PRIVAT
I 2011 gikk
Politiets
Fellesforbund og
daværende leder Arne
Johannessen (t.h.) imot
en generell bevæpning av
politiet. Sigve Bolstad, som
den gangen var leder i Oslo
Politiforening, var uenig.
Allerede i 2013, samme
år som Bolstad tok over
roret i PF, ble det flertall
for generell bevæpning i
forbundet. Men fortsatt
er det ikke politisk flertall
for dette.
FOTO
TRONDSOLBERG/VG