16 / 68
OKVTA HAR VOKST siden starten i 2011. Snart
er de seks ansatte. Fra venstre bak: Lars Bøe og
Karin Tangen. Fra venstre foran: Kate Lande Skaar,
Heidi Solbakken og Linda Larsen. Torunn Lien var
ikke tilstede da bildet ble tatt.
Joakim Reinertsen
16
•
YRKE
SEPTEMBER 2015
Sammensatt problematikk
De unge som fanges opp av OKvta er
ungdommer som ikke kan får en ordinær
lærlingeplass, ungdommer som har hatt
spesialundervisning i VG1 og VG2, og
ungdommer som har vært gjennom en
yrkeskartlegging i en av VTA-bedriftene.
I Fylkeskommunen fattes det et vedtak
om spesialundervisning for hver enkelt
kandidat og alle får en IOP (individuell
opplæringsplan).
-Vi snakker om ungdom med lærevansker,
mange med skjulte handikap. Lære
kandidatene våre har behov for forutsig
barhet, struktur, tett oppfølging og må
få lov til å ha dårlige perioder, forteller
Solbakken. – De fleste som kommer til
oss har uførerettigheter og 70-80 prosent
av de som avslutter her, har behov for en
fast VTA-plass. For tiden er det venteliste
på slike plasser i Østfold, så derfor må
våre kandidater gjerne vente en tid.
I 2015 er det rundt 1000 unge som søker
læreplass i Østfold, av dem er det kun 60
som faller inn under OKvta. Det er dermed
sagt en liten gruppe det er snakk om.
Som å komme hjem
-Hvordan finner dere ut hvem som har
behov for tilrettelagt opplæring?
-Vi har informert alle videregående
skoler i Østfold at vi ønsker å vite så
tidlig som mulig hvem som har behov for
en tilrettelagt læreplass. Det er PPT og
rådgivertjenesten i skolen som avdekker
elever som skal til oss. Alt dette skjer
ganske raskt, allerede i løpet av VG2 skal
de ut og jobbe i våre bedrifter. Men de
følger to pluss to – modellen som alle
andre elever.
-Kan kandidatene deres lett bli
stigmatisert?
-Mange har nok fortsatt en forestilling
om at i VTA-bedrifter er det bare
mennesker med Downs syndrom, men i
virkeligheten jobber det jo folk med ulike
yrkeshemminger i våre bedrifter. Vi kan
møte foreldre som synes at vårt opplegg
ikke er det riktige, og vi møter lærere
som føler at dette er en nødløsning. Men
det er mer unntakene. Veldig ofte når
elevene har vært utplassert i en VTA-
bedrift, føler de seg endelig hørt og
forstått, og de får en positiv opplevelse.
De beskriver det ofte som å komme
hjem, sier Solbakken.
-Hva skiller dere fra andre opplærings
kontorer?
-Vi driver etter det samme regelverket,
men i tillegg driver vi med spesialunder
visning i bedrifter. Det som skiller oss
er at alle lærekandidatene våre har en
IOP, og disse kan være veldig forskjellige.
Dessuten krever vi at alle våre ansatte
har spesialpedagogikk i tillegg til en
bachelorutdanningen innen pedagogikk
eller helse og sosialfag. Det er dette
som skiller oss fra de andre kontorene.
Samtidig er kravene til dokumentasjon
av opplæringen mye høyere hos oss,
derfor er vi også høyere bemannet. Vi er
også tettere på lærekandidatene, og er
mye ute og veileder, forteller Solbakken
og legger til at OKvta er godkjent for 26
ulike fag. Dermed er mangfoldet bevart.
Får et kompetansebevis
Joakim Reinertsen er en av 20 lære
kandidater som VTA-bedriften FASVO
i Fredrikstad har tatt inn. Reinertsen er
i gang med sitt tredje år for å bli an
leggsgartner, etter først å ha vært innom
bilmekanikerfaget ved en videregående
skole. Førstevalget var landbruks
mekanikk ved FASVO, men så ble det
anleggsgartneryrket i stedet.
-For meg er det mye bedre å være ute
i stedet for å sitte på skolebenken, jeg
er ikke spesielt glad i teori. Jeg synes
oppfølgingen her er grei, det er et
hyggelig arbeidsmiljø og mye av tiden er
jeg selvgående. Og jeg liker å skape noe
ute som kan bli stående en stund, sier
Reinertsen som for tiden er travelt opptatt
med vedhogging. Andre arbeidsoppgaver
er gressklipping, nyanlegg og ellers mye
vedlikehold. Sammen med han er syv
andre i gang med samme utdanning. På
spørsmål om hva slags jobb han ønsker
seg, sier han at han tar det som kommer.
-Joakim har hatt en veldig bra utvikling
og nå prøver han seg med én dag i uka
på skolen. Han skal ha totalt fire år i
lære, og vi jobber mot et vanlig fagbrev
for han. Det tror jeg han kommer til å
klare, sier veileder Tomas Hofmo ved
FASVO.
Lærekandidatene ved OKvta får et
ter endt løp et kompetansebevis og et
kompetansebrev i stedet for et fag – eller
svennebrev. Kompetansebrevet har
samme format som et fagbrev, men det
er ikke et nasjonalt dokument. I tillegg
får de et kompetansebevis som beskriver
det de har vært igjennom, men det gir
imidlertid ikke samme kompetanse som
et fagbrev.