Table of Contents Table of Contents
Previous Page  52 / 68 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 52 / 68 Next Page
Page Background

52 |

UTDANNING

nr. 13/19. august 2016

Kronikk

En flerkulturell skole, hva vil det si?

Barnehagen og skolen er kanskje

nasjonens viktigste arenaer for

kulturmøter.

ILLUSTRASJON

ToneLileng |

post@tonelileng.no

Fram til 1975

hadde Norge arbeidsinnvandring,

men da innførte Stortinget innvandringsstopp.

Etter 1975 har Norge hovedsakelig hatt innvandring

av flyktninger og asylsøkere, familiegjenforening

og arbeidsinnvandring fra EØS-området. Dette

har vært med på å endre Norge til et flerkulturelt

samfunn, hvor også skolen er blitt flerkulturell.

Statistisk sentralbyrå viser at det fra 1990-årene

og framover til 2013 har vært en stor økning i inn-

vandring til Norge. Også utvandring, og kilder fra

Statistisk sentralbyrå viser at total innvandring i

Norge i 2013 var 41.898 innvandrere fra totalt 211

ulike land og selvstyrte regioner (informasjon fra

universitetslektor ved Universitetet i Agder, Torild

Marie Olsens forelesning «Globalisering og nasjo-

nalisme»).

Store norske leksikon

definerer et flerkulturelt

samfunn slik: «Flerkulturelt samfunn er et sam-

funn som består av to eller flere grupper som

betrakter seg selv, og anerkjennes av andre, som

kulturelt forskjellige fra hverandre». Enkelt kan

en si at det rett og slett er ulike kulturer som lever

side om side med hverandre i samfunnet. Og fra

det kan en trekke konklusjonen at det ikke finnes

samfunn som ikke er flerkulturelle. Et samfunn

har en ungdomskultur, idrettskultur, religions-

kultur, språkkultur, for å nevne noen. På den

måten kan en si at kultur er ideer, holdninger og

handlinger som er felles for en gruppe, og som de

enkelte medlemmene av gruppen kan identifisere

seg med.

Den engelske antropologen

Edward Tylor kom

i 1871 med følgende definisjon av kultur: «Kultur

eller sivilisasjon er den komplekse helhet som

består av kunnskaper, trosformer, kunst, moral,

jus og skikker, foruten alle de øvrige ferdigheter

og vaner et menneske har tilegnet seg som med-

lem av et samfunn» (Eriksen og Sajjad 2006, s. 35).

Dette er en definisjon som fremdeles er nyttig og

kan brukes. Tylor fikk fram at ulikhetene mel-

lom folkeslag ikke var medfødte, men ferdighe-

ter, kunnskaper og erfaringer som menneskene

hadde tilegnet seg ut fra å leve i ulike samfunn og

miljø. Videre skriver Eriksen og Sajjad på side 35:

«På et generelt plan kan en si at alt som er lært er

kulturelt, mens alt som er medfødt er naturlig».

Dersom kultur er

det motsatte av natur, kan en

si at alle mennesker er kulturelle. Kultur er noe

menneskene har felles. Det er vanlig å tenke på

kultur som noe mennesker har, som er blitt en

del av hver enkelt. I storsamfunnet Norge er det

store kulturelle ulikheter. Innvandrerkultur og

fremmedkultur er ord som blir brukt. Men ser

man på innvandrere i Norge, kommer de fra fem

kontinenter. Og hvor en skal sette grense for når

en kultur er fremmed eller ikke, er helt umulig

(Eriksen og Sajjad 2006, s. 41).

Flerkulturelle trekk

i det norske samfunnet er

ofte flere innvandrergrupper som er annerledes

enn «norsk kultur», i alle fall det sommange opp-

fatter som «norsk kultur». Og for mange blir de

Lillian Drange

adjunkt med tillegg

Møglestu videregående

skole i Aust-Agder

>

«Total innvandring i Norge i

2013 var 41.898 innvandrere

fra totalt 211 ulike land og

selvstyrte regioner.»

FOTO

SVEINDVERGSNES