Utdanning nr. 13

Rett

på sak

Selvdisiplin og guts

Realfag

Det spesiellemedmatematikk

og naturfagene er at de krever

betydelig arbeidsinnsats før

kunnskapen sitter hos

studentene.

I Aftenposten 30. juni

i år har fem lektorer

og amanuenser ved Universitetet i Agder

(UiA) skrevet en tankevekkende kronikk. I

«Mattelæreren må kunne mer enn matte»

hevder de at det trenges matematikklærere

med dypere forståelse for faget slik at de kan

undervise på ulike trinn og ulike nivå. Det er

ikke nok å være god i matematikk, de som

skal bli lærere, må også være gode i å under-

vise i matematikk på ulike trinn og med

ulike metoder tilpasset elevenes nivå. Dette

krever dypere forståelse for faget. I kronik-

ken hevdes det at mange studenter mangler

dypere forståelse av brøk, prosent og desi-

maltall. Noen sliter med å formulere seg

presist og entydig slik en lærer bør kunne.

Med et bilde fra fotballen skriver forfatterne

at det vil dukke opp matematikklærere av

Zlatans kaliber, men de fleste må nøye seg

med å spille i lavere divisjoner.

Det utdannes dyktige

matematikklærere,

men også i framtida vil det være studenter

som ikke klarer kravene selv etter iherdig

innsats.

For 50 år siden,

hadde videregående skole

færre linjer, blant dem reallinje og engelsk-

linje. I min reallinjeklasse var vi 30 elever,

fem av dem var unge damer, 16,7 prosent. På

engelsklinja var andelen jenter i klassen mye

høyere. I rettferdighetens navn skal det sies

at de fem realfagsjentene var meget dyktige

i realfag. Med fare for å tråkke på likestillings

tær, antyder jeg med dette at interessen for

realfag var større hos gutter enn hos jenter,

noe jeg også selv har erfart i min tid som

realfagslærer.

Når man i dag fortviler

over studentenes

høye strykprosent i realfag, er kanskje noe

av forklaringa at en del studenter burde gjort

andre fagvalg enn realfag som de ikke har

nok interesse for til å fullføre.

Det spesielle med

matematikk og naturfa-

gene er at de krever betydelig arbeidsinnsats

før kunnskapen sitter hos studentene. Man

må veksle mellom lesing, refleksjon og til

dels betydelige mengder oppgaveløsning.

Dette er tidkrevende og krever selvdisiplin

og guts. Her snakker jeg om realister flest,

ikke enerne som surfer gjennom stoffet på

kort tid.

Realfagenes særegenheter

er ikke noe

uoverkommelig hinder for studentene og

du store verden så fine fag når visse koder

er knekket, men koder må knekkes som i

andre fag.

Hvorvidt alle lærere

bør ha karakteren 4 i

matematikk, er jeg usikker på. Lærere i realfag

bør ha 4 og kanskje bedre, men for andre fag

bør det holde med lavere karakter. Imidler-

tid er den dype forståelse/innsikt i faget man

skal undervise i, av avgjørende betydning for

hvordan man lykkes med å fenge sine elever

og gi dem kunnskaper til nytte for dem. Dette

gjelder for alle fag, ikke bare realfagene.

Bjørn Olsen

Pensjonert adjunkt

FOTO

PRIVAT

Til «Forebygging av mobbing

og problemer med inkluderende

skole» på

Utdanningsnytt.no/

mobbing150616

Litteratur

Funksjons-

hemmede

særlig utsatt

Innlegget «Forebygging av mobbing og problemer

med inkluderende skole» er så bra, og takk til for-

fatterne Gry Sætre og Eirik Dahl. «Skolen har pro-

blemmed å forebygge mobbing, og har samtidig

et problemmed å være en inkluderende skole. Er

dette to sider av samme sak?», spør de.

Innleggets budskap er nøyaktig det vi har for-

søkt å fremføre både til utdanningsmyndigheter

i flere år og også til dem som gjør en innsats mot

mobbing, hatprat og ekskludering, somWerge-

land-senteret, HL-senteret/DEMBRA og andre,

som ikke har «oppdaget» at funksjonshemmede er

en særlig utsatt målgruppe.

Berit Vegheim

leder i Stopp Diskrimineringen

51 |

UTDANNING

nr. 13/19. august 2016

Boka «Svik. En historie ommobbing på arbeidsplas-

sen» av Kjellrun UlvenWoxen bør alle somer interes-

serte i skolen somarbeidsplass, løpe til biblioteket

og låne. Boka er en subjektiv, ja svært subjektiv, for-

telling omhvordan en lærer blir mobbet ut av jobben

sin. Den er av interesse for alle somarbeider i skolen,

men jeg legger allikevel mer vekt på de erfaringer

somWoxen får i møtemed sin fagforening. Forfat-

teren spør seg omhvilken hatt den tillitsvalgte har

på seg? Representerer hun ledelsen, somer i samme

fagforening somden ansatte somber omhjelp? Og

hva er fagforeningens rolle? Representerer den kol-

lektivet (sommobber) eller mobbeofferet?

Flere av disse spørsmål er brennaktuelle i

enhver konflikt på arbeidsplassen. Vi trenger alle

å tenke gjennom disse problemstillingene.

Johan Saers

Brennaktuelt

ommobbing