Utdanning nr. 13

54 |

UTDANNING

nr. 13/19. august 2016

Kronikk

etniske ulikhetene ugjenkjennelige og uforståelige,

noe som igjen skaper skeptisisme. Slik forklares

det på NorskDigital læringsarenas side i samfunn.

Innvandrergrupper i Norge

har i stor grad

beholdt sine kulturelle kjennetegn. De fleste har

sine spesielle ritualer, feiring av merkedager og

religion. Samtidig har mange blitt en del av det

norske samfunnet, med deltakelse i kulturelle

feiringer som eksempel 17. mai. Møter mellom

ulike kulturer er likevel ikke konfliktfrie, gjerne

når kulturelle uttrykksformer blir brukt i en

kontekst hvor noen ikke føler seg hjemme. Et

eksempel på det er når den pakistansk-norske

kvinnen går i bunad og hijab. Muslimske kvinner

ønsket hijab til politiuniformen, noe som vakte

stor motstand.

Etnosentrisme og kulturrelativisme

er begreper

som brukes. Etnosentrisme betyr at man vurderer

fremmede skikker og verdier ut fra egen kultur

og verdier. Egne verdier plasseres i sentrum, og

andres vurderes ut fra hvor mye som ligner på

ens egne verdier. Det motsatte er kulturrelati-

visme hvor oppfatningen er at kulturer er relative

og kun kan forstås ut fra seg selv. Ingen av disse

er ønskelige eller mulige. Her blir det viktig med

krysskulturell kommunikasjon, som stiller krav til

innsikt, kunnskaper og empati. Når en har forstått

det som er fremmed og annerledes, kan en mene

noe og eventuelt ta avstand. Også etnosentrikerne

har et poeng, samtidig som den kulturrelativis-

tiske holdningen også er viktig (Eriksen og Sajjad

2006, s. 47).

Vår moderne tid

preges av internasjonalisering.

En tilhører et lokalsamfunn, en nasjonalstat og

et internasjonalt samfunn. Tanken om at majo-

ritetsgrupper og minoritetsgrupper kan leve side

om side og opprettholde sine kulturelle mønstre og

særtrekk, kalles multikulturalisme (Engen og Kul-

brandstad s. 249). Selv ommange land har fine ord

i sine offentlige målsettinger, er tospråklighet og

tokulturell kompetanse bare unntaksvis en kom-

petanse som er uttalt. Assimilering, pluralisme

og integrering er også begreper som blir brukt.

Store norske leksikon definerer pluralisme som:

«mangfold, et samfunn med flere ulike kulturer,

livssyn og levesett». Og den pluralistiske ideolo-

gien fra 1970-tallet var modellen om å innlemme

minoriteter i samfunnet gjennom pluralistisk inte-

grering.

Selv om skolen i Norge

har vært preget av tradi-

sjon for en enhetsskole og nasjonsbygging, har

pluralistisk ideologi hatt betydning. Samene har

etter hvert fått språklige og kulturelle rettigheter,

og overfor minoriteter har man til en viss grad

valgt en pluralistisk integrering. Dette gjenspei-

les i morsmålsundervisningen, som baseres på

å styrke identitetsutvikling og kognitiv vekst.

Likevel legges det i skolen stor vekt på morsmål

som redskap for å lære norsk som fag. Til en viss

grad skinner assimileringstanken igjennom. Ofte

forbindes assimilering innenfor samfunnsviten-

skap som det en minoritet må gi avkall på av sin

etniske identitet, og kulturelt og språklig bli lik

storsamfunnet eller majoritetsbefolkningen.

Integreringstanken vant fram

på 1970-tallet,

og sosial integrering var det overordnede. I dag

forbindes ofte integrering med å innlemme inn-

vandrere i storsamfunnet eller majoritetssamfun-

net. Og det igjen knyttes til økt innvandring på

1970-tallet. Integrering av nye minoriteter har blitt

et politisk mål, hvor den stadig tilbakevendende

debatten dreier seg om hva integrering innebærer

og hvordan det skal foregå.

Dersom en kan si

at kultur er kunnskaper og

ferdigheter som er viktige for å kunne fungere i

et samfunn, er barnehagen og skolen institusjo-

ner som klart driver formidling og overføring av

kultur. Barnehagen og skolen er viktige arenaer

for kulturmøter. Kanskje viktigst i en nasjon. Og

verden over er barnehage og skole ett av statens

viktigste virkemidler for å bidra til fellesskap og

utvikle kulturell samhørighet i en nasjon. Her vil

det være av betydning hva slags skolesystem og

styresett et land har. I norsk skole lærer elevene

norsk rettskrivning, norsk litteraturhistorie, nor-

geshistorien, for å nevne noe. Det er på skolen at

det norske er i fokus; en lærer å bli norsk, ikke

svensk eller tysk (Eriksen og Sajjad 2006, s. 135).

Tidligere

utdannings- og forskningsminister

Kristin Clemet (2001–2005) sa: «Norge er blitt et

flerkulturelt samfunn, og vi har fått en flerkultu-

rell skole». Og på bakgrunn av dette har skolen

fått et mangfold som klart byr på nye muligheter

og utfordringer.

Hva vil det si

at skolen er blitt en flerkulturell

skole? Begrepet flerkulturell skole brukes ofte om

«Integrering av nye

minoriteter har blitt et

politisk mål, hvor den

stadig tilbakevendende

debatten dreier seg om hva

integrering innebærer og

hvordan det skal foregå.»