Utdanning nr. 13 - 2016

55 / 68

55 | UTDANNING nr. 13/19. august 2016
skoler med en viss prosentdel elever med innvan-
drerbakgrunn (Spernes, 2012, s 54). Kunnskapsde-
partementet sier: «En flerkulturell barnehage og
skole kjennetegnes av et personale som ser på det
kulturelle og språklige mangfoldet som normaltil-
standen, og som anvender dette mangfoldet som
ressurs.» (KD 2007:9).
I sin masteroppgave «På vei mot en lærende
flerkulturell skole?» skriver Siv Grete Stamnes:
«I St.meld. 30 Kultur for læring (2003–2004)
fremheves den tydelige leder som en forutsetning
for å utvikle skoler til lærende organisasjoner,
og begrepet tydelig leder er da knyttet til rektor-
funksjonen». Rektor må være en viktig pådriver
for utvikling av skolen og fellesskapets normer og
verdier. For å utvikle en flerkulturell skole, er det
nødvendig blant alle ansatte, å skape en forståelse
av mangfoldet i et flerkulturelt perspektiv. Ikke
bare de lærerne som er involvert i eksempelvis
en innføringsklasse. Man må heller ikke over-
late ansvaret til enkeltlærere. Det er også viktig
at ledelsen ved skolen har faglig kunnskaper som
er relevant i undervisningen av andrespråkelever.
Forfatterne Eriksen og Sajjad (2006) tar opp
primær og sekundær sosialisering. Den primære
sosialiseringen finner sted i hjemmet, i barnets
hjem og nærmiljø. Her lærer barna språk, vaner,
regler, religion, hva som er viktig og ikke viktig.
Hjemmet vil være referanserammen gjennom hele
oppveksten. Skolen representerer den sekundære
sosialiseringsinstitusjonen. Og her overføres andre
kunnskaper og ferdigheter, og som bygger på det
som har funnet sted i den primære sosialiseringen.
Overgangen fra primær til sekundær sosialise-
ring kan være stor, særlig for innvandrerbarn. I
forskningen har en sett at klasseforskjell og kul-
Litteratur:
Engen, Thor Olav og Kulbrandstad, Lars Anders (2005): Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsun-
dervisning. Oslo: Gyldendal.
Eriksen, Hylland Thomas og Sajjad, Arntsen Torunn (2006): Kulturforskjeller i praksis. Perspektiver på
det flerkulturelle Norge. Oslo: Gyldendal.
Olsen, Torhild Marie (2015): Globalisering og nasjonalisme Kristiansand: Universitetet i Agder.
Selj, Elisabeth og Ryen, Else (2008): Med språklige minoriteter i klassen. Oslo: Cappelen.
Spernes, Kari (2012): Den flerkulturelle skolen i bevegelse. Gyldendal.
gave-2012.pdf
Kronikk
Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland
Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en
bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant
annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler ommetode, har en svært
beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste
og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i
wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer.
«Skolen representerer middelklasseverdier, og barn som
kommer fra hjem uten eller liten utdannelse og skolegang,
kan lett bli tapere.»
tur har stor betydning for skoleprestasjoner. Sko-
len representerer middelklasseverdier, og barn
som kommer fra hjem uten eller liten utdannelse
og skolegang, kan lett bli tapere. Når det gjelder
innvandrerbarn, er dette for mange en realitet. I
tillegg tilhører de en kulturell minoritet. Dette gir
skolen utfordringer. Mange av utfordringene har
klar årsakssammenheng med forskjeller mellom
norsk kultur og innvandrernes kultur, en kulturell
avstand mellom kontekstene hjem og skole (Erik-
sen og Sajjad s. 142).
Språket er en viktig del av identiteten. Det er
gjennom språket man viser opprinnelse, gruppe-
tilhørighet og personlighet. Skolen med skolens
ledelse må signalisere at minoritetselevers mors-
mål er viktig, ikke minst for den enkeltes utvikling
som et selvstendig menneske. Da vil minoritets-
elever føle seg sett og verdsatt. Det er vesentlig at
det vektlegges tidlig i skoleforløpet, slik at klasse-
og skolemiljøet preges av trivsel og trygghet. På
den måten skaper man et inkluderende lærings-
miljø som verdibaseres på respekt. Og som på sikt
vil hindre skulk og frafall i skolen (Selj og Ryen
s. 15). Til slutt, psykologen Lev Vygotskij, som
representerer et sosiokulturelt læringssyn, er opp-
tatt av at den sosiale interaksjonen er nøkkelrollen
i all språk- og kunnskapsutvikling. Videre sier han
at kunnskap skapes sosialt, ikke enkeltvis, i en
kollektiv og en individuell prosess. Språket bidrar
til å forme måter å forstå verden på. Læring er et
sosialt fenomen som skjer i en sosial situasjon.