Utdanning nr. 13 - 2016

48 / 68

48 | UTDANNING nr. 13/19. august 2016
Debatt
Norden Til «Har skolen for dårlig
undervisning i matematikk eller
er det noe galt med eksamensopp-
gavene?» på
matematikk130616
Til «Forlenger forsøket med færre norskkarakterar» på
Ingen har nevnt den danske teksten om kjønns-
roller og dataspill i debatten om norskeksamen
for 10. trinn, og det roper vi i Foreningen Norden
hurra for!
Årets eksamen i norsk for 10. trinn gir lærere
og skoleledere et tydelig signal om at elevene
må få den nabospråkundervisningen de har krav
på. Både eksamen i norsk hovedmål og norsk for
elever med samisk som førstespråk inneholdt en
oppgave som tok utgangspunkt i en dansk og/eller
svensk tekst, på originalspråk. Eksamensveiled-
ningen gir også tydelig beskjed om at «elevene
møter tekster på begge målformer, og også tek-
ster på nabospråkene».
Når opprørte lærere og foreldre har rast over
(eller forsvart) eksamensoppgavene, er det imid-
lertid en teateranmeldelse med vanskelig norsk
som har skapt reaksjoner. Da frister det å leke
med tanken om at elevene rett og slett ikke har
oppdaget at en av tekstene var på dansk eller
svensk, siden språkene er så like. Eller at den
danske teksten framsto som særdeles enkel, sam-
menlignet med teateranmeldelsen fra Dagbladet.
Var tekstene så interessante at elevene trosset
nabospråklige finurligheter i iver etter å forstå
innholdet? Eller har alle elever faktisk fått den
nabospråkundervisningen de skal ha? Dette har vi
selvfølgelig ikke grunnlag for å si noe om, så vi lar
det være med drømmene.
At Utdanningsdirektoratet endelig har inkludert
nabospråk som en naturlig del av norskeksamen,
må uansett bejubles. Dette er etterlengtet og
svært velkomment for oss som jobber for bedret
nabospråkforståelse i Norden. Undersøkelser
viser at nabospråkundervisning ofte nedpriorite-
res, til og med utelates, på tross av læreplanens
kompetansemål om dansk- og svenskforståelse
etter 4., 7. og 10. trinn.
Øvelse i nabospråkforståelse må ses som viktig,
ikke noe som tas med for moro skyld. En grunn-
leggende forståelse av dansk og svensk tekst og
tale er essensielt for å kunne benytte alle Nor-
dens studie- og kulturtilbud, det fellesnordiske
arbeidsmarkedet og for å kunne lese gode og
interessante bøker og artikler på skandinaviske
språk. Vi sier som Hilde Sandvik i Broen.xyz: Det
har aldri vært viktigere å forstå naboen. Det håper
vi lærerne tar til seg.
Heidi Lønne Grønseth
rådgiver innen utdanning og språk i Foreningen
Norden
Endelig nabospråk i norskeksamen!
Ein stadmå
karakter-
grensene gå
Én norskkarakter
Som lærar i matematikk (rett nok i vidaregåande
skule) må eg seia at eg reagerer på følgjande i inn-
legget til Svein Anders Heggem:
«Karaktergrensene i år tilsier at hvis eleven har
18 prosent av full score, gis karakteren 1! Er det
riktig at betegnelsen «svært lav kompetanse i
faget» er dekkende for en elev som besvarer én av
fem oppgaver?».
Alle som underviser i matematikk veit at det er
forskjell på å få 20 prosent av full score og å få til
20 prosent av oppgåvene! Ein elev som får 18 pro-
sent av full score har fått nokre strøpoeng her og
der, kanskje knytta til læreplanmål frå lågare nivå.
Eleven treng ikkje ha fått til ei einaste oppgåve,
men har kanskje vist tyding til resonnement som
hen får litt utteljing for. Heller ikkje i matematikk
er det slik at eit kvart svar er anten rett eller galt.
Ein stad må karaktergrensene gå. Ein elev som
ender opp med 18 prosent har (med mindre opp-
gåvesettet er urimeleg vanskeleg) vist svært låg
kompetanse.
Are Akselsen
Utdanningsdirektoratet har forlenget forsøket
med bare én eller to karakterer i norsk til ut 2019,
skriver . Elevene ved forsøks-
skolene skal fortsatt ha tre karakterer på vitne-
målet. Forsøksskolene trenger ikke gi elevene tre
karakterer fram til vitnemålet, men kan i stedet
arbeide konsentrert med ett eller to av de områ-
dene der elevene skal få karakter.
Til dette vil jeg si: Det er ikke greit så lenge sko-
len ikke har skriftliggjort og kan informere elever
og foreldre om hvordan de vurderer fra tre til én
karakter. Er du god skriftlig, kan dette komme
i skyggen fordi muntlig aktivitet teller like mye
og omvendt. Dette kan medføre demotivering.
To karakterer hadde vært mer fornuftig, men på
skolen der våre unger går, har de kun én. Leder for
prosjektet og lærere kan ikke redegjøre for vur-
deringskriterier, kjennetegn på måloppnåelse med
mer når jeg ber om det. Jeg har fått tilsendt tredje
års vurderingsform, som er tre karakterer. Må man
ikke skrive om vurderingskriterier når man søker
om å være med i prosjektet, og hvorfor skal man
tilbake til tre karakterer det siste året?
Gøril B. Knutsen
Det er gledelig at Utdanningsdirektoratet har inkludert
nabospråk som en naturlig del av norskeksamen, mener
Foreningen Norden.
ILL.FOTO HANSJORN/WIKIMEDIACOMMONS