Utdanning nr. 13 - 2016

45 / 68

45 | UTDANNING nr. 13/19. august 2016
Skolen har problemmed å forebyggemobbing og har samtidig et
problemmed å være en inkluderende skole. Er dette to sider av
samme sak?
«Det er på høy tid at skolen
igjen setter søkelyset på og
revurderer sin ideologiske
og etiske plattform, og
prioriterer visjonen om den
inkluderende skolen.»
En skole for alle
Gry Sætre
Norsk Forbund for
Utviklingshemmede
Eirik Dahl
Norsk Forbund for
Utviklingshemmede
FOTOPRIVAT
FOTOPRIVAT
dette som en klasse eller gruppe. Begrepet inklu-
dering blir på denne måten misbrukt og misfor-
stått. Elevene i «spesialpedagogisk avdeling» blir
oppfatta som inkludert når de får tilhøre gruppa
og når de som gruppe får lov å være med på felles-
arrangementer de andre elevene med den største
selvfølge deltar i.
Mange rektorer og lærere ser ut til å være redde
for at klasser med «inkluderte» elever er med
på å svekke eller senke kvaliteten til undervis-
ninga til de andre elevene, og dermed også kunn-
skapsnivået i klassen. Undersøkelser tyder på det
motsatte. Elever som får lov å bety noe for andre,
utvikler sjøltillit og kompetanse, og dermed også
kunnskapsnivå og læreevne. Elever med nedsatt
funksjonsevne kan ofte bidra positivt til et bedre
klassemiljø. «Hainn va ein ressurs for skolen vår»
(Hjelmbrekke 2003) er en hovedfagsoppgave som
peker nettopp på dette. En skole som er tilrettelagt
for elever med funksjonsnedsettelse, skaper sam-
tidig en ideell skole for alle (Edvard Befring 1994).
I vårt velferdssamfunn har mennesker med
kognitive funksjonsnedsettelser forholdsvis gode
økonomiske (materielle) ordninger gjennom blant
annet Nav, mens det etiske fokuset og den inklu-
derende ideologien som dominerte skolepolitik-
ken på 1990-tallet, ser ut til å være parkert. La oss
blåse liv i det som var «den norske modellen», en
skole for alle, slik at vi unngår en uverdig og etisk
tvilsom praksis i norsk skole.
Litteratur:
Edvard Befring (1994). Læring og skole. Vilkår for
et verdig liv. Oslo: Det Norske Samlaget.
Herlaug Hjelmbrekke (2003). «Hainn va ein res-
surs for skolen vår». Kasusstudie av lærings-
prosesser i en klasse med store individuelle
variasjoner. Hovedfagsoppgave i pedagogikk.
Trondheim: Pedagogisk institutt, Norges teknisk-
naturvitenskapelige universitet.
Mobbing er stadig på dagsordenen som en av
de største utfordringene i norsk skole. Resultater
i skolen har et enormt fokus, blant annet med
utgangspunkt i PISA-elevundersøkelsene. Kom-
petanse blant pedagogene og status i læreryrket
er på den politiske dagsorden, blant annet med
henvisning til finsk skole. Noe som ikke er på den
skolepolitiske dagsorden, er etiske og ideologiske
problemstillinger knyttet til ekskludering og ute-
stengning fra fellesskapet, gjennom oppretting av
«spesialpedagogiske grupper» eller spesialklas-
ser, der elever får all undervisning utenfor klasse-
fellesskapet.
Det som er urovekkende ved ekskluderingen vi
opplever i skolen, er at den er «styrt» ovenfra. Det
ser ut som om skolemyndigheter, skoleeiere og
skoleledere har «parkert» visjonen om en inklu-
derende skole og gjennom dette gjør seg skyldig i
brudd på opplæringsloven og det vi oppfatter som
opplagte menneskerettigheter.
Mobbing blir også definert som systematisk
utestenging og ekskludering. På mange måter er
likhetstrekkene ganske tydelige, men med den
forskjell at mange med funksjonshemning, og
særlig kognitive funksjonsnedsettelser, opplever at
ekskluderingen er satt i system av dem som er satt
til å forvalte systemet. Det er på høy tid at skolen
igjen setter søkelyset på og revurderer sin ideolo-
giske og etiske plattform, og prioriterer visjonen
om den inkluderende skolen.
Elever med sosiale utfordringer og kognitive
funksjonsnedsettelser vil mest sannsynlig ha mye
mer utbytte av å dele opplæringsarenaer med
klassekamerater enn å bli plassert i egne grupper
med «likesinnede». Det finnes selvfølgelig unntak,
og poenget vårt er ikke at elever med utfordringer
og/eller funksjonshemninger skal dele læringsa-
rena med klassen i alle situasjoner. Poenget er at
alle, etter opplæringsloven, har rett til å tilhøre en
klasse. Denne retten blir i dagens skole nedtonet og
ignorert, ofte i form av at skolene opprettholder en
«spesialpedagogisk avdeling» og gjerne definerer