44 / 68
44 |
UTDANNING
nr. 13/19. august 2016
Innspill
Et klubbmedlemsa nylig: «Vi rygger hele tiden». Etter å ha studert
utviklingen de siste 25 årene, er det ikke vanskelig å være enig.
«Tidstyver er noe politikere
er flinke til å snakke om,
men gjøre noe?»
Lærernes lønn og arbeidstid –
et tilbakeblikk
Utdanningsforbundets klubb
Vest-Lofoten videregående skole/
Lofoten maritime fagskole
– 2016:
Lønnstabellene for lærergruppene er blitt
harmonisert med andre ansatte med tilsvarende
utdanningslengde. Hurra! Nå er i alle fall tidligere
økonomiske kompensasjoner for det som i reali-
teten er overtid, helt borte. Det er all mulig grunn
til å være ironisk når dette skjer uten krav om
reforhandling av årsrammene for undervisning.
– 2016:
De nye fraværsgrensene (Utdanningsdi-
rektoratet-3-2016): Hensikten er bra, men hva
med den arbeidstiden som går med til skriving og
utsending av varsel? I et totimersfag må det sendes
ut varsel etter første gangs fravær fra en dobbelt-
time. Skrivet fra Utdanningsdirektoratet skaper
også flere andre tidstyver.
Alt som er nevnt ovenfor,
har skjedd samtidig som
regelverket, som i utgangspunktet skulle beskytte
oss, er blitt uthult. «Skal» er blitt til «kan», «hvis
mulig» eller andre vage formuleringer.
Tidstyver er noe politikere er flinke til å snakke
om, men gjøre noe? Får vi regjeringsskifte neste
år, blir det sikkert nedsatt et tredje tidsbrukutvalg.
Imens blir vi kvalt av mer og mer administrativt
arbeid, uten at det vises på lønnsslippen.
For å gå tilbake til starten: Når skal vi bevege oss
framover og ikke lenger rygge?
Innlegget er skrevet av Erlend Langstrand.
Noen av endringene
skjedde mens vi fortsatt for-
handlet med staten. Resten har skjedd steg for steg
etter at vi ble overført til KS.
– Ca. 1991:
Vi fikk aksept for at lærerne gjør et
årsverk. Det var jo bra. Vi fikk også den første
arbeidstidsavtalen som fratok lærerne noe av fri-
heten i yrket. Dette var det ikke tilfredshet med
da. Det som var spesielt med denne avtalen, var at
dersom nye oppgaver skulle inn, skulle tilsvarende
oppgaver ut. Nå er det glemt!
– 1990-tallet:
Skoleåret ble utvidet med én uke,
derav tre elevdager for oss i videregående skole.
Uketimetallet forble det samme, men siden end-
ringen ikke skulle medføre økte lønnsutgifter, ble
det praktisert ulike avspaseringsordninger. Nå er
også dette glemt! Arbeidstiden er blitt lengre uten
kompensasjon.
– 2000:
Skolepakke 1: Vi fikk en liten kompensa-
sjon for forlenget ferie for andre enn lærerne. På
papiret ble det en 30 timers avkorting av årsverket,
men i praksis ble det 30 timer pålagt overtid.
– 2002:
Skolepakke 2: Her fikk vi en viss kom-
pensasjon for at undervisningstimetallet ble økt
med rundt 5 prosent i videregående skole. Forde-
lene har smuldret bort etter hvert som årene har
gått.
– 2002:
Timelønnen for undervisning ble redu-
sert gjennom faktoren 1500/1687,5 – senere
1400/1687,5
– 2013-14:
Forhandlingene om ny arbeidstidsav-
tale gikk i stå, og da ble løsningen en ekstra plan-
leggingsdag mot økt tidsressurspott. Få har vel
merket at den daglige arbeidstiden er blitt kortere,
og når det gjelder tidsressurspotten, er det mange
som ikke ser snurten av den. Pengene har gått rett
i «det store sluket».