Utdanning nr. 13

42 |

UTDANNING

nr. 13/19. august 2016

Innspill

«Den norske

likhetstanken

går for langt.»

En takk til Marianne Aasen

Grete Pedersen

lektor i engelsk ved

Skedsmo videregående

skole

FOTO

PRIVAT

Det må innføres en egen

eksamensmodell i engelsk

for yrkesfagene.

Utdanning nr. 10/27. mai 2016

(«Felles engelsk-

eksamen på tross av yrkesretting», tekst, Mari-

anne Ruud) belyser en problematikk vi som har

en lang fartstid i videregående skole, har måttet

bale med lenge: De motstridende og gjensidig

undergravende føringene for hva som skal være

innholdet i undervisningen i engelsk for yrkesfag

og hva de skal måles ved endt løp. Uansett om vi

blir oppfordret til og selv ønsker yrkesretting, vil

eksamen nødvendigvis være styrende for klas-

serommet.

Ved innføringen av Reform 94 var det tendens

til opprør blant mange yrkesfagslærere. Yrkesfa-

get ble fortrengt av til dels faglig irrelevant teori,

mange fryktet det ble for få timer på verkstedene

til å gi elevene en forsvarlig yrkesutdanning. Med

Kunnskapsløftet (LK 06) gikk denne utviklin-

gen enda lenger. Her kunne det synes som om

yrkesfagløpet var totalt uteglemt. Kunnskapsløf-

tet innførte en slags nytale-tolkning av ord som

«kunnskap» og «kvalitet»: Alle elever skulle fra

nå av være like flinke, les «like» og «flinke», ha

det samme pensum, den samme eksamen. Det var

for meg et tankekors at samtidig som 5-timers-

kurset i engelsk (riktignok 3+2 for yrkesfag) ble

innført som et obligatorisk kurs for alle elever,

uansett bakgrunn og forkunnskaper, skulle nivået

og eksamenskravene heves og ensrettes. Dette

kunne ikke gå bra.

Jeg har tatt meg i å faktisk savne R 94. Det over-

rasket meg. Men den hadde tross alt mer konkrete,

spesifikke mål som praktikere lettere kunne for-

holde seg til, og en egen eksamensmodell for

yrkesfag etter 2+2 timer: en kombinert eksamen

(2 ½ timer skriftlig + muntlig samme dag). Da

fikk alle vist hva de kunne av muntlige og/eller

skriftlige ferdigheter, ikke bare hva de ikke kan,

som fort skjer i dag. 5 timers skriftlig eksamen var

forbeholdt dem som selv valgte påbygningskurset

i etterkant.

Kravene i LK 06 må oppleves som urimelige for

de fleste yrkesfagelever. Deres erfaringsbakgrunn,

mål og behov er andre enn hos elevene på stu-

diespesialisering. Dessuten er de i gang med sin

yrkesutdannelse og bør respekteres for det. De

vet hvor de skal og hva de trenger. Studiespesia-

lisering-elevene er derimot ofte mer usikre, mer

åpne, og de kan trenge bredere teoretisk og dypere

analytisk orientering: de har valgt et studieforbe-

redende kurs, og bør forberedes på dette.

Lanseringen av FYR-tankegangen (fellesfag,

yrkesretting og relevans) så jeg som en kjærkom-

men aksept av at jeg kan fortsette den praksis jeg

har fulgt helt fra mitt første møte med denne elev-

gruppa for snart 30 år siden, fordi det er logisk og

fordi det fungerer. Men LK 06 skapte usikkerhet i

systemet: Hvis disse elevene, som kan ha fremra-

gende evner og ferdigheter innen sine områder,

bare en annen teoretisk ballast, dårligere støtte i

norskfaget og mindre trening i tekstskriving gene-

relt, skal ha en 5 timers skriftlig eksamen på linje

med spesialistene (elevene på studiespesialise-

ring), trenger de mer trening, ikke mindre. Det blir

knapt plass til teknisk engelsk på toppen. 2-timer-

skurset på videregående trinn 2 (vg2) gir ikke mye

spillerom. Yrkesrettingen må gjelde oppgavetyper

også, ikke bare temaer.

Ekstra brutalt blir dette for dem som – dess-

verre – av ulike grunner blir fritatt for vurdering i

engelsk på ungdomsskolen, noe som ofte i praksis

viser seg å bety mer eller mindre fritatt for under-

visning. Dette er sikkert godt ment, og kanskje i

enkelte tilfelle riktig. Men etter å ha hatt et tresi-

fret antall klasser i YF-engelsk, har jeg sett hvor

uheldig dette systemet faller ut og hvordan elevene

lider under det. De føler seg snytt. Dessuten virker

det unødvendig. De fleste norske elever har mye

latent kompetanse nettopp i engelsk fra PC-bruk,

filmer og musikk. Det styrker deres selvtillit når

de får bekreftelse på dette. Men når de kommer

til videregående skole og blir møtt med krav om

å løpe 10.000 meter og måles opp mot dem som

løper 500, er det rett og slett dårlig gjort. Nå får de

ikke lenger fritak, men må starte langt bak dem

som har trent jevnlig. Som skøyteløpere gjør, burde

de få spesialisere seg: 500 eller 10.000.

Torbjørn, som er den dyktigste gravemaskinfø-

reren og har et sterkt ønske om å jobbe, har litt

Eksamen i engelsk som fellesfag – igjen