Yrke nr. 3-2014 - page 3

YRKE
SEPTEMBER 2014 •
3
REDAKSJONEN:
ANSVARLIG REDAKTØR
Petter Opperud
Telefon:
24 14 23 49.
Mobil:
959 04 552
Medlemsfordeler/Publikasjoner/Yrke/
ABONNEMENT OG ANNONSER
Hilde Aalborg
Telefon:
24 14 23 53
UTGIVER
Utdanningsforbundet
,
Hausmannsgate 17
Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo
Telefon:
24 14 20 00
LAYOUT OG PRODUKSJON
Grafisk Kommunikasjon AS
Ulf B. Amundstad.
Telefon:
915 90 945
Opplag: 10 155
ISSN 1504-1905
Tittelen er valgt med omhu for å få deg til
å lese. For denne lederartikkelen skal ikke
handle om det vi vanligvis tenker på med
prevensjon, men om beskyttelse, beskyttelse
av titler.
På vårparten kunne vi i flere medier få med
oss historien om den den fortvilte «fag­
læreren» som hadde flere fagbrev, men som
ikke kunne få fast ansettelse på en videre­
gående skole, «bare fordi han manglet
pedagogikken». Skolens stivbeinte holdning
ble skildret på en klart negativ måte.
Rørlegger er i dag, ifølge en rørlegger­
mester vi har intervjuet tidligere, ikke en
beskyttet tittel. Hvem som helst kan bare
kjøpe seg en rørtang, kassebil, skrive «rør­
legger» på bilen og sette i gang. På samme
måte med «journalist» og f eks «ingeniør».
Hvem er dette positivt for?
Lege er derimot en beskyttet tittel. På
samme måte med advokat, elektroinstallatør
og håndverksmestertitlene. En «lege uten
utdanning» kalles vanligvis en kvakksalver.
Hva så med «lærer»? Kan man være lærer
uten å ha studert pedagogikk?
På Utdanning.no, kan vi lese: «En lærer
underviser både barn og voksne i ulike fag.
Som lærer er det viktig å ha gode sosiale og
pedagogiske egenskaper» Her er altså fokus
på egenskapene, ikke på utdanningen. I
lønnsregulativer kan vi fortsatt finne betegn­
elsen: Lærer uten godkjent utdanning Brukt
om avlønning av f eks vikarer.
Men vi finner ingen steder betegnelser som:
«Lege uten godkjent utdanning». Eller:
«Advokat uten godkjent utdanning». Eller:
«Håndverksmester uten mesterbrev».
Hva skal vi så mene om dette? Vi skal
mene at her har vi en jobb å gjøre! Vi skal
slåss for at «Lærer uten godkjent utdan­
ning» blir en anakronisme, et meningsløst
begrep. En lærer er en person som har
pedagogisk utdanning, ikke en person som
tilfeldigvis befinner seg bak et kateter.
En yrkesfaglærer er en person som har en
fagutdanning og en pedagogisk utdanning.
Det er pedagogikken som gir medlemskap i
profesjonen. Profesjonen heter Pedagogene.
Hvis vi ikke klarer å få gjennomslag for
dette, kan vi aldri oppnå intern yrkesstolthet
og ekstern respekt for vårt yrke, vår profe­
sjon. Det må bli slutt på bruk av ufaglærte
vikarer. Det tillates ikke ved operasjons­
bordet eller i en rettssal. Det burde aldri
tillates i en skole.
Så sier noen: Ja, men da blir det stor mangel
på faglærere. Ja, det gjør det, og hvem
sitt problem er det? Løsningen er å sette
opp lønna og gi arbeidstidsbestemmelser
som trekker dyktige fagfolk til lærer­
utdanningene. Ikke å sette ned kravene til
utdanning.
Så vår sympati i saken vi skildret innled­
ningsvis ligger fullt og helt på «den stiv­
beinte skolens» side, ikke hos «faglæreren
som bare manglet pedagogikken».
OMPREVENSJON
REDAKTØRENS
SPALTE
BESØK AV YRKE?
Har du opplevd eller sett etiske dilemmaer
knyttet til undervisningen eller skolehverdag­
en? Da vil vi gjerne ha tips, så vi kan komme
på besøk og snakke litt om det, som bakgrunn
for en artikkel i YRKE.
En annen ting er at YRKE gjerne kommer på
besøk for å lage reportasjer fra alle videre­
gående skoler i Norge, hvis dere synes dere
har noe å vise fram innen yrkesfagene.
I begge tilfeller; send en mail til
Neste nr av YRKE skal handle om profesjonsetikk i praksis.
1,2 4,5,6,7,8,9,10,11,12,13,...68
Powered by FlippingBook