184 / 211
Anmeldelser
feildisponering som må vurderes på bakgrunn av at perioden er den viktigste i hele det
profesjonelle håndverks historie, idet det var i oldtiden, navnlig i løpet av de siste
300
-
400
år, at håndverket utviklet seg fra en enkel husflidsproduksjon til en begynnende
vareproduksjon med intern arbeidsfordeling (spesialisering).
Neste avsnitt fyller noe mer,
45
sider eller ca.
16
% av tekstmassen. Også dette skal
vurderes på bakgrunn av periodens sentrale betydning i håndverkets utvikling: Hånd
verket inkorporeres i bysamfunnet og den urbane økonomi, det utvikles en vidtgående
arbeidsfordeling, det utvikles nye arbeidsprosedyrer, nye teknikker, metoder og frem
stillingsformer danner nye forutsetninger for produksjonen, endrede sosiale og økonomi
ske forhold bidrar med en utvikling av markedet og handelsvolumet vokser. Nye økono
miske forutsetninger medfører fremveksten av interesseorganisasjoner osv, osv. Den
yngste perioden derimot, ca.
1300
-
1500
, er i håndverksmessig sammenheng en stabil
periode, preget av kvantitativ vekst snarere enn av kvalitative forandringer. Denne fra
visse synspunkter noe mindre interessante periode legger beslag på ca.
32
% av den sam
lede tekstmasse. Den siste, dynamiske periode i håndverkets historie under middel
alderen, perioden
1500-1550
fyller
44
sider og alle de viktige aspektene omkring de
endringer som så smått er ved å skje i håndverksproduksjonen er ikke med. Her må vi
m .a.o. fortsatt konsultere Aksel E. Christensens
1
. bind av Industriens Historie i Dan
mark (utg. av Axel Nielsen
1943
).
Forklaringen på denne noe uheldige disponering, er at forfatteren istedefor å la seg
lede av den problematikk det innebærer å beskrive og forklare håndverkets utvikling,
heller lar seg lede av mengden og arten av det kildene fra de enkelte perioder kan berette:
Jo lengre opp mot
1500
-tallet man kommer, desto rikere flyter det skrifthistoriske kilde
materialet. Desto mer omfattende biir fremstillingen, som dessuten i stigende grad
domineres av forholdene omkring laugene.
Kapitel
2
må nevnes spesielt, fordi det skulle fungere som det store oversiktskapitel
over håndverkets utvikling i perioden
800
-
1550
. Kapitlet er, utover behandlingen av
oldtiden (som av en eller annen merkelig årsak ikke har fått lov til å være med i over-
siktskapitlet), det svakeste i hele boken: Forfatteren har ikke forsøkt å risse opp noen
sentrale utviklingslinjer i håndverket under den aktuelle perioden. Vi stilles istedefor
overfor et statisk bilde av håndverket, et bilde hvis detaljer såvel som helhet passer på den
kunnskap vi har om håndverket i høy- og senmiddelalderen, men som bestemt ikke har
særlig mye å gjøre med den oppfatning man på annet hold kan skaffe seg om vikingtidens
og den tidlige middelalderens håndverk. Hvis man ikke visste bedre ville man etter å ha
lest dette kapitel sitte igjen med inntrykk av at håndverket i perioden
800-1550
siett ikke
gjennomgikk noen vesentlig utvikling, og at det bilde vi kan danne oss av håndverket på
grunnlag av høy- og senmiddelalderens skriftlige kildemateriale også er gyldig for viking
tiden.
Jeg skal avstå fra en mer detaljert komentering av bokens saklige innhold, men som
arkeolog kan jeg ikke fri meg for den innlysende tanken at likesom kildetilfanget for
senmiddelalderen mye godt har styrt omfanget og behandlingen av dette emnet i boken,
så har mangelen på innsikt i det arkeologiske kildematerialet vært den fremste årsak til
den høyst nødtørftige behandling håndverkets utvikling under forhistorisk tid biir til del.
Dette sammen med en diskutabel oppfatning av mekanismene i de økonomiske prosesser i
184