182 / 211
Anmeldelser
at sætte udviklingen i forskellige lande op mod hinanden kan virke inspirerende på for
skeren og skærpe hans sans for problemstillingerne. Det rejser nemlig strax spørgsmålet:
når forholdene og udviklingen er anderledes i andre lande, hvad kan det så skyldes og
hvilke problemer skal derfor undersøges? Der er ikke tvivl om at dette nordiske sam
arbejde har haft betydning for de enkelte deltageres »nationale« studier, og som bogen nu
foreligger vil den være et fortrinligt arbejdsredskab for det fortsatte studium af de enkelte
byers administrative forhold. Man vil nu langt bedre end før kunne uddybe, nuancere
eller ændre den almindelige opfattelse af byadministration i
1700
-tallet.
Knud Prange
Grethe Jacobsen: Håndværkets kulturhistorie. Håndværket kommer til Danmark. Tiden
før
1550
. Bind
1
. Håndværksrådets Forlag i kommission hos Schultz Forlag.
292
s., ill.
Det er lenge siden Camillus Nyrops mange arbeider om dansk håndverk beredte grunnen
for en samlet fremstilling av håndverkshistorien. Men siden den tid har mye skjedd i
utforskningen av dansk sosial- og økonomisk historie i middelalderen, og mye nytt kilde
materiale er fremkommet: Bare gjennom de siste
10-15
års byarkeologiske undersøkeiser
er det f.eks. fremkommet et kildemateriale som på avgjørende måte kan få innflytelse på
oppfatningen av håndverkets utvikling under vikingtid og tidlig middelalder. Dessuten
har de senere årtiers stadig økende interesse for økonomiske og sosiale problem i historisk
forskning skapt ny interesse for middelalderens produksjonssystemer i jordbruk og hånd
verk. Og endelig har man også i ikke-marxistiske kretser kunnet skjønne en stigende in
teresse for de problem som vedrører overgangen mellom det feudale samfunnsystem og
det tidlige industrisamfunn. I denne problematikk har håndverkets forandring fra et
system av selvstendige småprodusenter via forlagsystem og manufaktur til industriell
drift vært et helt sentralt tema.
Det er m. a. o. et sentralt og aktuellt emne som Håndverksrådet nå med sitt firebinds-
verk har satt ut i livet. En samlet fremstilling av håndverkets historie har lenge vært
savnet.
Innledningsvis er det verdt å merke seg at det ikke er håndverkets historie, men hånd
verkets
kulturhistorie
som skal til behandling. Med redaksjonskomiteens understrekning
av det kulturhistoriske perspektiv i fremstillingen har man ment å muliggjøre en bredere
skildring av håndverket enn tidligere. Sosiale forhold og levevilkår er f.eks. slike emner
som redaksjonen mener hører hjemme i en »kulturhistorisk« beskrivelse, men også slike
ting som utdannelse, erhvervspolitikk, fremstillingsmåter osv. Utgangspunktet er ikke
problemfritt: Begrepet »kulturhistorie« er jo langt fra noe presist begrep. I virkeligheten
er det så utvannet og intetsigende at man kan putte nær sagt hva det skal være innunder
begrepet som ikke innlysende hører inn under f. eks. politisk, administrasjons- eller
kirkehistorie. Enkelt biir det i alle fali ikke for forfatterne å finne noe felles utgangspunkt
og rammeverk for den samlede fremstillingen av håndverkshistorien. Det alt for flytende
og vage utgangspunkt for de analyse- og tolkningsrammer som nå foreligger for verket,
gjør sjansene for en heterogen og usammenlignbar behandling av håndverkets utvikling
store.
18 2